Bokelskere.no

Enten du kjenner noen med autisme eller ikke. En dag får du kanskje bruk for å vite hvordan du skal kommunisere, ta deg tid og få kontakt med et barn med spesielle behov.

Mange har skrevet lange og flotte anmeldelser om denne boken, og istedenfor å prøve å etterligne dem får du en liste over gode anmeldelser på bloggen min: Betraktninger

Et ydmykt innblikk i en autist sin indre verden, livssyn, utfordringer og tankevirksomhet. Kjenner meg noe igjen. Boka er dessverre ikke spesielt interessant for min del og heller ikke veldig nyskapende, så jeg liker den ikke noe særlig. Boka blir for enkel og platt for meg som som voksen kvinne, men ungdommer får kanskje mer ut av den?

En stund siden jeg leste boka. Den gir et unikt innblikk i hvordan en autist tenker. Jeg ble imponert og fasinert.

Ei tankevekkande bok som formidlar tankane til ein autistisk ung gut. Det er ikkje enkelt å setje seg inn i korleis det er å ha autisme, så det at Higashida har greidd å forklare dette såpass tydeleg vil nok gi aha-opplevingar for mange.

Som fleire er inne på i andre bokomtaler så lurer eg sjølvsagt på i kor mykje av teksta som er guten sine eigne tankar, og kor mykje som er redigert, lagt til eller trukke frå, av dei rundt han. Men eg vel å lite på at essensen av teksta er i samsvar med det guten vil fortelje.

Boka er ekstremt lettlest. Higashida sine tankar er stort sett formidla kort og konsist. Men forlaget har gjort den ekstra lettlest ved i tillegg å nytte voksne bokstavar, godt med luft mellom linjene, romslege margar på alle sider og mange innskotne blanke sider. Dette får meg til å lure; prøver forlaget å blåse opp omfanget av innhaldet? Kva skulle det i såfall vere godt for?

Det var interessant å lese om korleis guten oppfattar verda rundt seg, og tankane han har om sin eigen tilstand. Eg har forstått at det er eit stort spekter i typer og grad av autisme, og då gjeng eg ut frå at det også er eit minst like stort spekter av korleis den enkelte autisten opplever det. Derfor bør ein sikkert vere varsam med å generalisere ut frå Higashida sine skildringar, men like fullt vil eg tru at boka kan vere til hjelp i å forstå autistar.

Forenklet

Dette er 13 år gamle Naokis fortelling om livet som autist. Moren hans laget en alfabetrekke, og gjennom denne klarer han å kommunisere med omverdenen. Boka kan hjelpe oss å forstå hvordan autistene opplever verden, og dermed hjelpe dem på en bedre måte.
Interessant historie.

Denne bør alle som jobber, kjenner eller er i familie med barn og ungdom med diagnose innenfor autisme lese!

I teksten vert det generalisert om det å ha autisme. Det er viktig å ha i mente at dette er ei personleg forteljing og ikkje nokon fagbok. Likevel trur eg boka gir ei viss innsikt i kjenslene til ein person med autisme, og kan truleg fungera som ei hjelp til folk som enten jobbar med, eller har ein i familien.

Interessant og delvis lærerrik.

13 år gamle Naoki er en japansk autistisk gutt. Han gir i denne boken en stemme til alle autister, og viser at de har humoristisk sans, fantasi og empati. De er fullstendig klar over hva de gjør, både feil og riktig, og de plages under dette – men kroppen eller hjernen deres fungerer slik og de kan ikke gjøre noe med det.
Boken er til tider hjerteskjærende å lese:

Vi kan tåle våre egne vanskeligheter, men tanken på at livene våre er
kilden til andres ulykke, er helt uutholdelig!

Dessuten kommer han med noen teorier om hvorfor det finnes autister som er så reflekterte og intelligente, at jeg nok aldri kommer til å se på autister på samme måte noen gang.

En av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge! Den er lettlest og med et enkelt språk, og det gjorde at jeg kom meg gjennom den på en dag – og jeg skulle ønske alle tok seg tid til å lese denne boken, for den gir så god innsikt i hodene og tankene på et gruppe mennesker vi har lett for å forhåndsdømme ut fra diagnose og handlingsmønster.