Endelig en krimbok uten vold og heseblesende action. Her går det rolig for seg. Med unntak av sluttscenen er det ingen påfallende, oppskrudd dramatikk. Oppklaringen av forbrytelsene foregår først og fremst på tankeplanet ved at tilgjengelige opplysninger settes sammen til et helhetlig bilde. Liksom i flere andre bøker dreier det seg om flere forskjellige saker som ved første øyekast ser ut til å ikke ha noe med hverandre å gjøre, men som likevel viser seg å ha en avgjørende fellesnevner.
Etterforskerne (og bokas hovedpersoner) er Hanne Wilhelmsen, nå lenket til en rullestol, og hennes løpegutt” Henrik Holme. Sistnevnte er en ung politimann, høyt intelligent, men ganske håpløs i sosiale sammenhenger. Vanligvis blir de av sine overordnede tildelt ulike cold cases som det ikke har lykkes politiet før å løse. Denne gangen kommer anmodningen fra en gammel politimann i ferd med å pensjonere seg. I årevis har han gått og ruget på en gammel sak. Nå støter han tilfeldigvis på en mann fra fortiden, Jonas Abrahamsen. I forbifarten sier denne anklagende til politimannen: ”Du visste at jeg var uskyldig”. Jonas Abrahamsen er nylig sluppet ut fra fengselet der han har sittet i åtte år, dømt for å ha tatt livet av sin kone. En gang hadde Jonas vært en lykkelig og omsorgsfull familiefar i en god stilling. Han og kona Anna var foreldre til en treåring. Dina. Men så skjer det i et uoppmerksomt øyeblikk at Dina forviller deg ut på en trafikkert vei, snubler, blir påkjørt og mister livet. Jonas er full av selvbebreidelse for det som har hendt. Dette blir opptakten til et brudd mellom ham og kona. Han flytter ut, og to år senere blir Anna funnet død i hjemmet. Et foto (tatt under en fest i nabohuset) viser Jonas på vei vekk fra stedet på det tidspunktet da drapet angivelig skulle ha funnet sted. Jonas blir dømt for mordet til tross for at han hevdet at han hadde vært der og ringt på, men ikke sluppet inn.
Den andre saken radarparet Hanne og Henrik får og løse gjelder den høyreekstreme bloggeren Iselin Havørn. Hun blir funnet død i hjemmet sitt, og dødsfallet er i ferd med å avskrives som et selvmord, all den tid også et selvmordsbrev foreligger. Iselin bor sammen med sin kone, Maria. Da de gi ftet seg, overdro Maria mye av sin nedarvede formue til Iselin. Nå hadde imidlertid denne siste forelsket seg på nytt i en annen. Maria kan derfor ha motiv (både økonomisk tap og forsmådd kjærlighet). Men siden Maria var bortreist da Iselin døde, har hun et alibi. Men så finner man ut at Iselin må være drept. Hun har fått i seg et giftstoff. Dette kan i forveien blitt tilført maten hun spiste.
Så oppdager våre to etterforskere noe svært vesentlig som binder de to sakene sammen. Maria og Anna er egentlig søstre. Kjensgjerningen er forkludret ved at Maria i mellomtiden har forandret navnet sitt. Henrik/Hanne finner også ut at dødstidspunktet for Anna må ha vært tidligere enn hva politiet først trodde. Det viser seg at Maria oppsøkte søsteren sin tidligere på dagen. Hun fant da en dødende Maria på badegulvet. Hun hadde skutt seg selv. Naria fant også et brev som søsteren hadde skrevet til ex-mannen Jonas. Konvolutten inneholdt bl.a. et testament som sa at formuen hennes skulle gå i sin helhet til Jonas. Dette passet ikke Maria. Hun beslagla også et selvmordsbrev (som hun senere brukte i samband med Iselins død). Henrik Holme hadde nøye gransket bilder tatt fra åstedsleiligheten. Det var påfallende ryddig der. Naboen kunne fortelle at Anna hadde vært en flittig kaster av avfall den siste tiden. Set siste hun kastet, var klærne som Dina hadde hatt på seg da hun ble drept. Dette kan være et bevis på Annas lenge undertrykte smerte og fortvilelse.
Etter datterens død begynte Jonas å interessere seg for en annen småjente, Christel, som han ofte fulgte på avstand. Da Jonas slipper ut av fengselet, har Christel selv blitt mor til en treåring, Hedda. Mor og datter bor sammen med Christels far, Bengt Bengtson. Det skal vise seg at han var mannen i bilen som kjørte over Dina. Politiet hadde ment at han ikke var å klandre for ulykken. Nå får Bengtson en stor milliongevinst i lotto. Samtidig skjer det at Hedda blir bortført fra barnehagen. Lenge tror både familien og politiet at kidnappingen har forbindelse med lottogevinsten og avventer det hele med at et krav om løsepenger skal komme. Men det skjer ikke. Det er nemlig Jonas som har tatt Hedda. Sammen med henne gjenopplever han noen lykkelige døgn med en treåring i huset. Motivet hans er at Bengtson skal få oppleve noe av den samme smerten som han selv har lidd under. Så da nettet snøres rundt ham, og politiet med Henrik i spissen som har skjønt sammenhengen, kommer på døren, finner de et kvalt lite pikebarn samt Jonas som erklærer at de kom for sent, for nå angrer han. Henrik setter fortvilet i gang med oppliving av den lille, og i aller siste øyeblikk åpner Hedda øyne….
