Spesielt å følge Elises dager i Narvik og omegn i april/juni dagene 1940 pluss bondekona Elisabeths og den tyske soldaten Henrichs historier. Romanen er bygd på virkelige hendelser. Krig er grusomt.
Endelig er den her, oppfølgeren til "Seks dager i april":
"Den tapte våren" av Stein Arne Nistad
Kontrasten mellom krigsscener og hverdagsliv skildret så vakkert at det er ulidelig å lese - og umulig å legge fra seg. Denne historien bør leses minst to ganger; Én fort, fort, fort fordi det er så spennende at du knapt klarer å puste - og én langsomt, for å nyte språket og de maleriske beskrivelsene. Noen ganger av naturen, kjærligheten, håpet og troen - andre ganger av grusomheten, fortvilelsen og den meningsløse døden.
Nok en gang rykker Stein Arne Nistad oss ut av vår trygge tilværelse og kaster oss brutalt inn i Krigen. Den store krigen, 77 år tilbake i tid, men så levende beskrevet at du kjenner lufttrykket av eksplosjonene, flammene som svir huden, den isende vinden, sluddet som tapper de siste kreftene og lukten av krutt, olje, brent by og menneskekjøtt. Nei, det er ikke vakkert, men det er skildret så vakkert at det gjør dobbelt så vondt.