Boken gir god forståelse for kultur og bakgrunn blant mennesker i tidligere Sovjetunionen. Dermed også en bedret forståelse for krigen Ukraina vs Russland, som pågår, inklusiv hvor dårlig den fryktede russiske hær egentlig var stilt for ikke SÅ lenge siden.
Jeg synes nok den ble litt for omfattende, det males mye på det samme; bitterhet og sorg over den tapte stornasjonen Sovjet unionen. Og om hvordan menneskene (selvsagt) aldri blir enige om de to skillelinjene kommunisme vs kapitalisme, slik det også i våre demokrati for alltid vil være politiske skillelinjer. Jeg undres over at det var mulig å overbevise SÅ mange om prosjektet kommunisme i en så folkerik union. Selv om vold og terror var sterkt medvirkende var det også mage som virkelig trodde på idéen.
Vi får også forståelse om den vanskelige, og fryktelig brutale, perioden på 90-tallet, etter oppløsningen av unionen.
Her er ingen historier fra folk som mener de har lykkes, som lever "normale" liv og trives med å bo i Russland. Det må da finnes noen slike også?
Det er fryktelige historier, mest fra kvinner, som kommer fram! Om vold, brutalitet og grusomheter jeg ikke makter å forestille meg. Som vanlig, det er menn som står for den delen. Og jeg undres hvordan kultur og holdninger blir hos mennesker oppvokst i et samfunn SÅ gjennomsyret av terror, vold og angiveri…
Men det er også noen vare, fine fortellinger - om kjærlighet, lengsel etter frihet; alt det som vi tar som en selvfølge. Særlig en fortelling mot slutten av boka er oppsiktsvekkende.
Boken er omfattende, men verdt å lese om et folk som bor ikke SÅ langt unna, og fortsatt med stor betydning for verdens samfunnet.
