Viser 1 til 1 av 1 omtaler

For en utrolig ujevn bok. Først ca 25 sider hvor Ambjørnsen filosoferer uforståelig over sin egen og andres tilværelse. Så løfter boken seg med mer filosofering sammen med en prest i Amsterdam før den løfter seg voldsomt gjennom filosofering over maktovergrep i psykiatrien. Til slutt blir den helt suveren gjennom Ambjørnsens beskrivelse av sin egen depresjon og eget sammenbrudd. Her er det bare å kjempe seg gjennom starten. Boken begynner på terningkast 1 og ender på 6.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

FriskusenEgil StangelandmgePrunellaNabodamaMonimeiKirsten LundEllen E. MartolAlice NordliAnniken BjørnesHegeIngunn SMarianne  SkageToveNina M. Haugan FinnsonToneSolveig StrandLilleviLabbelineGrete AmundsenRonnyTove Obrestad WøienPiippokattaMarteFride LindsethAkima MontgomeryReidun VærnesLene AndresenAmanda APirelliRandiAFrode TangenTonjeEivind  VaksvikAvaIngunnJWenche BrohaugVibekeReadninggirl30John Larsen