Viser 1 til 1 av 1 omtaler

For en utrolig ujevn bok. Først ca 25 sider hvor Ambjørnsen filosoferer uforståelig over sin egen og andres tilværelse. Så løfter boken seg med mer filosofering sammen med en prest i Amsterdam før den løfter seg voldsomt gjennom filosofering over maktovergrep i psykiatrien. Til slutt blir den helt suveren gjennom Ambjørnsens beskrivelse av sin egen depresjon og eget sammenbrudd. Her er det bare å kjempe seg gjennom starten. Boken begynner på terningkast 1 og ender på 6.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Eivind  VaksvikTanteMamieRisRosOgKlagingIngeborg GKirsten LundLailaStig TNils HHegePär J ThorssonKaramasov11PiippokattaReadninggirl30Cathrine PedersenHanne Kvernmo RyeFredriksiljehusmorCecilie EllefsenTove Obrestad WøienMonica CarlsenAlice NordliReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita RoenJohn LarsenLars MæhlumIngvild SSigrid NygaardMartinCatharinaFindusKent Ivar Aasten OlsenEva