Bokelskere.no

Veeeeldig sjelden jeg ikke leser ferdig en bok jeg har begynt på, men denne var drepende kjedelig - synes je, og jeg vet mange liker den veldig godt.

Det er vanskelig å skrive omtale av denne romanen. Jeg mener det er en veldig god roman. Den fikk 2.plass under P2 lytternes romanpris. Så om ikke annet er denne bokomtalen en sterk anbefaling.

Den har en rammehistorie som dreier rundt Julia Pastrana fra Mexico som ble kalt apekvinnen og vist rundt i Europa både som levende og som død. Hun hadde en sykdom som ga ekstrem behåring og forstørret hakeparti. Hun døde i 1860, men ble først begravd i 2013. Historien hennes involverer Norge fordi det var Lund tivoli som kjøpte hennes og sønnens (han ble to dager gammel) utstoppede kropper på 20-tallet og viste dem fram helt til 1970-tallet. Før de forsvant og Julias levninger ble gjenfunnet på en søppelfylling. Romanens to andre fortellinger som begge knyttes til Julias handler om journalist Kira som følger Julia til begravelsen i Mexico i 2013 og om Finn som bor på en søppelfylling i Groruddalen i 1979.

Historien om Julia er viktig i all sin tragedie, likevel handler ikke romanen om den slik jeg leser det. Julias historie er som et prisme en kan se de andre livene og livsbetraktningene i romanen gjennom. Romanen har svært presist språk og den utvider rommet for tanken (omtrent slik det ble sagt på P2 lytternes romanpris). Romanen stiller spørsmål om hva det er å være et menneske og hvor mye er livet individuelt og hvor mye er hvert liv bare en del av det store livet som ustanselig strømmer forbi? Hvordan oppfatter vi tiden og avgrenser noe fra noe annet. Gjennom hovedpersonene og i essayistiske partier formidler Bakke tanker som mange nok kjenner igjen, men de fleste av oss ikke setter ord på. Bakke gir kanskje språk til noe av det som flyter i mellom alt vi oppfatter som konkret og umiddelbart begripelig.

I fra romanen:

"Med ensomheten må en helst holde seg til venns, selv om det ikke er noe ufarlig vennskap: som fiende får den likevel helt andre dimensjoner"

Om en gravid: "Og hun er ikke det hun bærer, men det å ha båret, skal hun bli. En tømt belg. Noe som kan tørke, smuldre opp, blåse bort."

Det er mye mer å hente. Jeg burde brukt penn og streket under underveis.