Bokelskere.no

Den første boka jeg leste av denne forfatteren, "Så lenge det er stjerner på himmelen", ga jeg terningkast 5. Derfor gledet jeg meg veldig til denne boka. Dessverre når den ikke opp til samme nivå. Historien i seg selv er god, men de siste 100 sidene bærer preg av hastverk og usannsynlige vendinger. Grunnhistorien kan jeg tro på, men ikke "sidehistoriene" om løsningene på hovedpersonens forhold til ekskjæreste og bortadopterte datter.
Terningkast 4.

En nydelig historie om fire generasjoner. Hjerteskjærende trist og hjertevarmende skjønn.

Ja, så ble det kanskje litt klisje, men er ikke det godt noen ganger? Jeg kosa meg med boka og syns det var en god historie.

Det eneste som fikk meg til å lese ferdig boken, var selve historien. Ellers synes jeg den har så mange klisjeer at jeg ergret meg stadig mens jeg leste...jeg synes hovedpersonen er lite troverdig. I begynnelsen er hun lite moden, til tider barnslig i en alder av 36 år...spesielt i relasjonen til andre karakterer, og så plutselig "skjønner hun alt", meningen med livet osv. En annen karakter som bare har en liten rolle i handlingen øser ut av seg livsvisdom og selvfølgeligheter så det blir på grensen til latterlig. Jeg har nylig lest de to andre bøkene til Kristin Harmel ("Så lenge det er stjerner på himmelen" og "Livet som var ment for deg"), disse likte jeg bedre, både troverdigheten til karakterene og historien. Det overrasket meg faktisk hvor mye dårligere denne boken var. Men, som i de andre bøkene er det irriterende hvordan de "slemme karakterene" i historien fremstilles som bare slemme, egoistiske og gjerne lite attraktive også, som om forfatteren er redd for at leseren ikke skal skjønne at "denne karakteren er den slemme". Blir nok en stund til jeg leser noe av Kristin Harmel igjen.

I starten gikk det litt tregt og jeg var ikke helt overbevist, men så tok historien seg opp. Liker at tilbakeblikkene var korte. Alt i alt en hyggelig historie og leser gjerne mer av samme forfatter.