Bokelskere.no

Dette eksemplaret av boken forteller også litt om forfatteren, den mottakelsen hun fikk, hvordan boken var skrevet (som føljetong, og altså publisert før den var avsluttet) og hvilken historisk påvirkningskraft boken har hatt. Det er med ærefrykt jeg leser den - det er rart å holde en bok i hendene som har vært med på å forandre historien.

Stowe har etter min mening et veldig skarpt blikk på menneskene rundt seg, og minner meg på den måten om en av mine yndlingsforfattere - Mark Twain. Nå leser jeg den oversatte utgaven, hadde opprinnelig tenkt å lese den på engelsk, men jeg skal dele den boken med døtrene mine så da ble det norsk. Jeg er dog ikke helt sikker på om jeg hadde mestret å lese all dialekten, så det er kanskje like greit. Det jeg syns er aller best skrevet i boken er dialogene og personskildringene - selv falt jeg helt for Marie St.Claire, jeg har truffet så mange mennesker av den typen at karikaturen var treffende og gjenkjennende å lese om.

Jeg er nok for gammel til å lese boken helt uhildet, for jeg kjenner at jeg reagerer på karakterer som Tom. Går det virkelig an å være så god? Jesus selv hadde mer støtte og temperament enn ham. Men det er mest sannsynlig alderen min - jeg er blitt for gammel til å tro på det absolutt onde og gode i menneskene.

Og så er det historiene - med tanke på hvordan boken er skrevet så synes jeg den fremstår som en veldig helhetlig historie. Alle historiene i boken er forskjellige, men de danner samme budskap: Slavene er mennesker og slaveriet er umenneskelig. Historiene er også virkelig spennende - som jeg har nevnt tidligere gjør teknikken med flere paralelle historier og personer at man aldri vet hva som skjer, og her ånder man i frykt for hvem som skal overleve eller ikke. En pageturner!