Dette er en bok med to til vanlig uforenelige temaer, nemlig britisk etterretningsvirksomhet og litterær virksomhet. Når alt kommer til alt må en vel si at det sistnevnte temaet overgår det første her. Handlingen foregår på 1970-tallet da IRA og krisen i Nord-Irland er på det sterkeste. Det er oljekrise i landet og den kalde krigen pågår fremdeles med bl.a. kamp om folks meninger og følelser. Hovedpersonen i boka er kvinnen Serena Frome. Boka er fortalt i jeg-form, det er Serena som ser tilbake på hendelser som skjedde for mer enn 40 år tidligere.
Serena er datter av en biskop og har (sammen med sin litt mer opprørske søster) vokst opp i et trygt borgerlig miljø, skjermet for alle slags politiske tanker. Serena er skoleflink, med anlegg for matematikk – et fag hun selv ikke liker spesielt godt. Hennes interesser går mer i litterær retning. Her er hun ”altetende”, sluker hva det nå er hun kommer over. Men da hun skal reise til Cambridge for å studere, blir det matematikk som velges, under påtrykk fra omgivelsene. Matematikkstudiene går det heller dårlig mer. Serena bruker tiden mer til å sluke skjønnlitterære bøker. Hun skriver også for en studentavis om bøker hun har lest, først på en skravlete impulsiv måte, men etter hvert blir det mer alvor og kvalitet over skriveriene hennes.
På universitetet har hun en jevnaldrende kjæreste, en historiestudent. En dag introduserer han henne for sin lærer, den middelaldrende, gifte mannen Tony Cunning. Etter en tid oppstår det et forhold mellom Serena og den langt eldre mannen. Cunning har en hytte på en øy i Østersjøen (et sted kona hans ikke er fortrolig med). elduene sommeren sammen. Tony veileder Serena når det gjelder litterær smak, og han dirigerer interessen hennes mot historiebøker. I sitt tidligere liv har Tony vært tilknyttet etterretningsorganisasjonen MI5. Nå vil ha få Serena til å søke en stilling her. Hun blir innkalt til intervju. Men før det kommer så langt, skjer det noe uventet. Tony er kreftsyk og en dødende mann, noe Serena ikke vet. Istedenfor å fortelle det oppkonstruerer han et drama som ender med at han på skjendigste vis slår opp med henne og kjører fra henne på en rasteplass. Først etter at han er død, får Serena vite at han i aller siste fase isolerte seg helt, trakk seg het tilbake fra alle andre.
Serena møter opp til intervjuet hos MI5, og til tross for sine nokså dårlige karakterer blir hun ansatt. (Senere får vi vite at det var på grunn av Tony at hun ble akseptert av overvåkings- organisasjonen. Han selv hadde (urettmessig?) blitt beskyldt for kontraspionasje, og for å gjøre det godt igjen Gikk MI5 med på å aksepterer Serena. Det viser seg at jobben hos MI5 er langt mindre spennende enn hva Serena hadde forestilt seg. Hun kommer til en arbeidsplass, bygd opp som et beinhardt hierarki. Helt på bunnen står de unge kvinnene, som blir satt til enkelt kontorarbeid eller til rengjøring av dekkleiligheter, En tid er Serena god venn med Shirley, en jente med arbeiderklasse bakgrunn. Vennskapet ender brått da Shirley velger å forlate organisasjonen etter å ha blitt bedt om å sette opp en felle for Serena. Max er en av de mannlige kollegaene hennes. Også han er i opplæringsfasen, men som mann rykker han snart opp i en høyere posisjon. Et kjærlighetsforhold er i ferd med å utvikle seg mellom Serena og Max, men så en dag kommer Max og forteller at han har gitt etter for familiens ønske og har forlovet seg med en kvinnelig lege. Ikke desto mindre dukker han opp sent en natt hos Serena og erklærer at nå har han brudt med legen og vil ha tilbake Serena. Hun avviser ham kontant.
MI5 ønsker å knytte til seg unge forfattere. På den måten mener de å komme den generelle venstrevridingen i samfunnet til livs. De har et prosjekt som kalles ”Sweet Tooth”. Gjennom det vil de gi arbeidsstipend til noen utvalgte forfattere. Serena er med på å plukke ut hvilke. Hun skal konsentrere seg om en mann ved navn Tom Hayes. Han har utgitt en novelle- samling som Serena liker godt. Hun møter ham og forteller at stipendet tilbys av et fond som kaller seg ”Freedom International”. Forfatteren må ikke få vite at det er etterretnings- organisasjonen som står bak. Det tar ikke lang tid før Serena og Tom blir elskere. Tom har lenge arbeidet med en miniroman som Serena nå ser sitt snitt til å smuglese. Boka handler om en far og hans datter på vandring gjennom en verden der all sivilisasjon har gått helt i oppløsning. Det er en bok med tydelige antikapitalistiske undertoner – altså ikke akkurat et innhold i MI5’s ånd. Boka nomineres til Austin-prisen som den også vinner. Men nå kommer det fram i pressen hvor forfatterens stipend stammer fra. Tom Hayes svarer med en pressemelding der han benekter enhver kontakt med MI5 og legger til at han heller ikke kjenner noen som arbeider i denne organisasjonen. Hva skal Serena gjøre? Hun har lenge hatt dårlig samvittighet fordi hun har skjult sannheten for Tom. Da skandalen er et faktum, forsøker hun febrilsk å kontakte ham. Men forgjeves. Derimot mottar hun et brev fra Tom. Max har for lenge siden kontaktet ham og avslørt sammenhengen. Tom har bestemt seg for å heve seg over omstendighetene. Nå vil han lage litteratur ut av det hele. Han vil skrive en bok der Serena spiller hovedrollen. Han har spionert på henne og levd seg inn i de viktige episodene i hennes fortid.
I boka er det ikke bare landene seg i mellom som danner politiske fraksjoner der man overvåker hverandre i et stille kappløp. Også menneskene seg i mellom, i privatlivet deres skjer det samme. Det lyves, det spioneres og sannheter skjules.
