Hello! My name is Dr. Jekyll, and I will with the help of my … friend, Mr. Hyde, write a review of this story about our lives. I have allowed him to partake in order to demonstrate the duality of our souls – some might call it duplicity – because he can only speak in Norwegian. And because I am a sophisticated citizen, and he is a feral beast. And I am good, and he is evil. In any case, the reader which … influence our behavior at the moment apparently read the book in Hyde’s preferred language, and Hyde will as such provide some of his own observations on this matter when … yes, what is it, Mr. Hyde?
Endelig fikk jeg komme til orde! Du tar selvfølgelig feil: Alt er relativt og subjektivt. For eksempel vil man som moderne leser sikkert synes at språket er gammelmodig. Dette vil glede enkelte, mens man på slutten av 1800-tallet eller til og med slutten av 1900-tallet sikkert ikke ville reagere likedan på språket. Vår leser syns det var som å lese en gammel, men fornøyelig teaterforestilling. Med dertil teatralske språklige krumspring. Ei heller vil den moderne leser kunne forstå undertrykkede behov, sosiale normer og medfølgende press og forventninger på samme måte, og deres lesning av teksten vil nødvendigvis være preget av kunnskap forvaltet av Freud, som publiserte sine teorier i etterkant av vår historie. Det er ingenting som tyder på at …
So, by your understanding, our perception of identity - and consequently our perception of the self - is involatile and involuntarily changing depending on when and where you are born? Preposterous! You can only be one thing, and your conscious actions determine what you are. There is no denying that we all have different needs, but that doesn’t mean we’re comprised of our needs. My consciousness and the goodness of my heart forbids me to do any of the sinful things you’ve done over the years. My part of the story proves that I have accepted my role in society, and that I take great care to uphold the responsibilities and values …
Ja, og da handler det jo i bunn og grunn om de begrensninger vi ilegger oss selv i vår søken etter identitet. Vi har en svart-hvit forståelse av oss selv og vår egen natur, men det vil alltid foregå en kamp mellom de ulike sidene ved oss selv. Vi higer etter frihet til å utfolde oss uten sosiale konsekvenser, så noen av oss må bytte ansikt for å hindre tap av den.
Are you saying that the reason I haven’t called the police to arrest your criminal behind yet is because I need the satisfaction it brings me to bear witness to your savagery? Hmm. Perhaps it is true, then, that you can never really know someone. None of the people out there, walking down that street, are showing us their true selves? Fascinating. And unnerving. Yes, unnerving indeed. But what about the story? Did you like it?
Tja, jeg vil si at den ikke var så spennende som den kunne ha vært. Det var åpenbart slik at spenningen og uroen og nysgjerrigheten skulle øke utover historien, og at det ville bli en stor avsløring mot slutten. Men alle vet jo hva historien vår handler om, så alt har liksom blitt røpet på forhånd!
I see your point. But there’s no denying that the story is thought-provoking, and that it invites important discussions like ours on the topic of human nature. A discussion I find most welcome, my friend. The very act of viewing things from different perspectives is stimulating and enlightening. It reminds me of the difficulties of understanding the complexities of reality and perception.
For all del.
Jeg ville nok gitt terningkast 6 hvis jeg hadde levd for 100 år siden og lest denne. Men boka har mange kvaliteter også i dag. Gode skildringer om menneskets vesen og indre kamp. Herlige beskrivelse, ord og uttrykk. F.eks. brukes gammeldagse ord som "besynderlig" mm - Bra!
Boken er nervepirrende og spennende, men samtidig tragisk. Måten Henry Jekyll lever sitt isolerte liv, og den desperate kampen han kjemper med mot sine egne venner... Et absolutt høydepunkt i verdenslitteraturen, og særlig slutten av boken fenget meg! Terningkast 5.