Nok en bok om (det som nå har blitt) firkløveret som holder til i kjelleren på politigården i København. Her løser Carl, Assad, Gordon og Rose saker som de andre avdelingene høyere opp i huset for lengst har gitt opp. Det spesielle denne gangen er at en av sakene har utspring i egne rekker, nemlig i mysteriet rundt Rose.
I det hele befatter avdeling-Q seg her med hele fem saker som i utgangspunktet virker helt forskjellige, men som likevel på et merkelig vis viser seg å henge sammen. Det gjelder bilmord, ran på et diskotek, mordet på en punkerjente, to kvinner som til forskjellige tider er blitt overfalt og drept og til slutt traumet som holder på å helt ta knekken på Rose. Personene (skurkene) vi i størst grad følger her er Anneli, en sosialarbeider som det har gått helt over styr for samt tre ungjenter som har basert tilværelsen på å være trygdemisbrukere. Den ene av dem, Michelle, tropper opp på sosialkontoret sammen med kjæresten sin, Patrick, og krever penger for å kunne reise på ferie, men saksbehandleren Anneli gjennomskuer henne. Michelle har nemlig hevet støtte til en leilighet samtidig som hun har bodd hjemme hos kjæresten Patrick. Dessuten unndrar Michelle seg jobbene som sosialkontoret finner til henne. En annen jente er Jazmine som ha valgt å gå gravid til enhver tid for så å
Bortadoptere ungene så snart de kommer. En tredje jente er Denise, barnebarnet til en brutal nazist. Anneli har etter mangfoldige år i jobben gått grundig lei av slike kasus, og da hun i tillegg helt uventet får en kreftdiagnose, tørner dt helt for henne. Heretter vil hun bruke livet sitt på å utrydde misbrukerne hun har vært i kontakt med. Det vil hun gjøre ved å stjele en bil, kjøre den utvalgte personen ned og så stikke av. Michelle skal være det første offeret. Men det går ikke helt som planlagt,. Michelle blir bare skadet og kommer seg relativt fort. Senere da Anneli har fått andre drap på samvittigheten, støter hun og bilen på nytt på Michelle, og denne gangen lykkes hun.
Men før det kommer så langt, har de tre jentene, har de tre jentene, Denise, Jazmine og Michelle, funnet ut at de trenger penger og at de derfor vil begå et ran på kontoret i diskoteket der Patrick (som nå har blitt ex’en til Michelle) jobber som dørvakt. De kommer seg unna med et stort utbytte, men blir overrasket av en islandsk punkerjente som de ofte har vært i tottene på. De ser seg nødt til å drepe jente. De tre må nå gå i dekning, og det gjør de i leiligheten til Denises bestemor. Hun er nemlig nylig blitt funnet drept i en park, noe som allerede er blitt en sak for Carl & co, siden dette drapet har store likhetspunkter med et annet drap på en kvinne, begått mange år tidligere. At dette viser seg å stemme, kommer fram da avdeling Q finner fram til og får snakket med den lenge forsvunne faren til Denise. Men før det kommer så langt, har altså de tre flyttet sammen i leiligheten til den drepte bestemoren.
Nå vil tilfeldighetene at denne leiligheten er naboleiligheten til Rose. Hun har en tid vært borte fra jobb, innlagt på psykiatrisk klinikk. Men så drar hun derfra og hjem og blir overfalt av nabojentene. De svimeslår henne og binder henne fast til toalettetni den okkuperte leiligheten. Her blir hun liggende lenge. Først på slutten av boka blir hun funnet av Carl og Assad og brakt til akutten på sykehus. Det som i årevis har plaget Rose, er farens død på stålvalseverket der også Rose en tid jobbet. Faren herset voldsomt med datteren Rose som den gang var en ungjente. De andre arbeiderne så det og led med henne. Så skjer det en ulykke, Roses far får kroppen sin helt knust, Rose har siden følt at det var hennes skyld. Men Carl og Assad tvinger fram en tilståelse fra de ansvarlige arbeiderne som hadde gått sammen om et komplott Nå som Rose er blitt fratatt skylden, kan dette kanskje redde henne,
Anneli har fortsatt drapstoktet sitt. Hun gjør kål på Denise og Jazmine. Til slutt må hun selv bøte med livet. Mens politiet forfølger henne, utløser hun ved hjelp av en håndgranat en voldsom eksplosjon der hun selv går opp i luften og daler ned igjen som kjøttslintrer.
Selv om det er mye som skjer i boka, er det også lange partier med mer stillstand, for eksempel mye samtale som egentlig ikke sier noe nytt. Carls mange forsøk på å korrigere Assads språk har etter hvert blitt gjentatt så mange ganger at det ikke er morsomt lenger Det samme gjelder også sammenstøtene med sjefer som Lars Bjørn. Nytt denne gangen er forviklingene rundt et TV-team som til stadighet går i veien for Carl & co