Bokelskere.no

Bok nr 2 var nesten like spennende som første boken, gleder meg til å følge Olivia og Tom videre.

Utflytende innhold! Her veksler det mellom ulike hovedpersoner og det som i starten virker som helt forskjellige plot. Noe foregår i Sverige, mens deles av handlingen er flyttet i Frankrike, til Marseille. Siden denne boka er en del av en serie, refereres det mye til hendelser ra tidligere bøker.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Det som knytter det hele sammen, er en liten håndfull politifolk. En av disse er den unge kvinnen Olivia. Hun har ”hoppet av” polititjenesten, vært et år i Mexico, som var hennes avdøde mors hjemland, men har nå nettopp vendt tilbake til Sverige med en plan om å studere kunsthistorie. Men så blir hun tilfeldig vitne til noe grufullt. En ung jente, Sandra, har kommet hjem og funnet faren sin død- Først tror man at det er selvmord, men undersøkelsene viser snart at mannen, Bengt SAhlmann, er drept. Som utdannet politikvinne engasjerer Olivia seg umiddelbart i denne saken, ikke minst av medfølelse med den unge jenta som nå står der oreldreløs.

Samtidig utspiller deler av handlingen seg i Frankrike. Den tidligere sirkusarbeideren Abbas har fått med seg Tom Stilton til Marseille. Tom skal hjelpe ham med å å kontakt med det franske politiet. Samira, Toms kjæreste og tidligere arbeidskamerat, er blitt drept under svært dramatiske omstendigheter. Samira som var blind, har blitt lurt med på innspillingen av en pornofilm. I løpet av innspillingen skjer det langt verre ting, og Samira blir regelrett drept. Dette har forgreninger i Sverige. Her sitter nemlig tre svenske menn i en leilighet og ser på scenen mens den spilles inn.

Senere kommer politisjef Mette Olsäter og hennes medarbeidere til å se denne ilmen, og nå er også kommentarene ra de svenske tilskuerne med. Hvem er disse mennene? En av dem blir identiisert som den drepte Bengt Sahlmann. En annen virker mer ukjent, men så viser det seg at dette er selveste presten, den samme mannen som trøstet Sandra da hun hadde unne taren død. Alt i alt er det Sandra og hennes verden som blir rammet av det inntrufne. Olivia er den som påtar seg å inormere Sandra. Hun er påvei mot den unge jenta da hun år øye på henne oppe på en balkong. Ør hun når ram, har en skrikende Sandra kastet seg utfor.

Boka er lang, altfor lang, synes jeg. Store deler virker heller stillestående og dryge. Svært mange personer er med, noe som gjør handlingen lite oversiktlig.

Ein svak firar, dette. Ingen dårleg bok, men til tider blir det litt for mykje av det gode - og det gode her er typiske scener som blir litt "overkill". Eg for min del syntes også at det er litt for mange navn i boka - såpass at det er vanskeleg å halde styr på alle -, ikkje alle karakterene hadde trengt å blitt introdusert med namn då dei ikkje nødvendigvis spelar ein betydningsfull rolle...

Elles likar eg dei småartige formuleringane og kommetarene som finnst i boka, og dialogene er velskrivne og truverdige. Boka ville, i mi meining, vore endå betre dersom ho var korta ned med omlag femti sider - ein god del gjentakingar og unødige skildringar kunne med fordel vore kutta ut frå boka.

Det bør også nemnes at ein bør ha lest Springflo før ein går laus på denne. Sjølva krim-historia står for seg sjølv, men karakterane, forhalda mellom dei, og mange av referansene bygger klart vidare på Springflo og ein vil nok ha ein langt betre forståelse for karakterar og korleis dei handlar og tenkjer dersom ein har øest den første boka.

Håpar at denne også kommer som tv-serie, for eg storkosa meg med Springflo. Samenlikna med bok nr ein var denne hakket under. E blei likevel underholdt og eg har kost meg med boka. Nummer tre og fire har eg framleis planar om å lese. O eg trur mykje av grunnen er at Tom Stilton og Oliva er karakterar ein vert nyfikne på å følgje vidare, og det i seg sjøl lovar godt for bokserien

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hevn og tragedie, altså. Og selvfølgelig, som i første bok, kommer alle disse trådene til å vikle seg inn i hverandre etter hvert. Fullstendig usannsynlig. Men hva gjør vel det så lenge man blir underholdt?
Likevel skurrer det noe mer for meg denne gangen. Tilfeldighetene var mange i første bok, men at de skal være like mange enda en gang blir noen tilfeldigheter for mye.

Dette er ikke den første boka om Tom Stilton og Olivia Rønning, har jeg skjønt etter å ha lest meg litt opp. Det burde fulgt med en advarsel fra forfatternes/forlagets side: Den som leser denne boka uten å ha lest Springflo, vil oppleve at en hel del av innholdet går hus forbi, blant annet nødvendig bakgrunnsinformasjon om radarparet (som høres ut som en del av ei osteanretning) og en del andre i persongalleriet. Og jeg har altså ikke lest Springflo, så ...

Språket er preget av floskler og usammenhengende setninger, iblandet forsøk på "morsomheter" som for eksempel ... i sine førti leveår hadde han prøvd det meste som gikk an å prøve og en god del annet i tillegg. Selve handlingen er full av utslitte krim-klisjeer. Det dynges på med forbrytelser av ulike kategorier, og nesten alle viser seg å ha tilknytning til samme sakskompleks, får vi vite til slutt, etter endeløse forviklinger. Bortimot alle hovedpersonene har skjeletter i skapet og er plaget av dårlig samvittighet, traumer eller hevntanker, - nei, her gidder jeg ikke å trille terningen. Jeg kunne naturligvis ha droppa hele terningkastet, men vil gjerne ha med en ener på statistikken for å dra ned gjennomsnittskarakteren. Dette var både uspennende og skralt.

Spennende bok med gode skildringer som gjør at man lever seg inn i historien. Man bør ha lest den første boken for å forstå noe av handlingen og for å bli kjent med de forskjellige personene.

Ska det vara helt nödvändigt att så gott som alla har superkonstiga namn? Eller att så många har mist sina föräldrar? Boken förlorar i trovärdighet för min del tack vare detta. Annars är storyn bra med alla kantiga personer som stadigt kommer i konflikt med varandra. Kanske lite för mycket outtalade konflikter för att jag ska förstå allt, men man skulle nog ha läst den föregående boken. Först.
Att höra boken uppläst av Thomas Bolmes sammetsröst gör nog att boken blir bättre än vad den egentligen var, så jag kommer inte att springa benen av mig för att få läsa nästa bok.

Det har gått tre år sedan jag skrev ovanstående och gav boken en fyra. Nu har jag läst den första boken "Springflod" och gick direkt över på den här med stor begeistring. Ingenting av mina negativa upplevelser från den gången fanns med när jag lästa nu. Dessutom har jag tydligen ett synnerligen dåligt minne för jag minns ingenting av min förra läsning! På så sätt visste jag inte alls hur de olika morden hängde ihop utan det var verkligen som att läsa en helt ny bok. Tack och lov eftersom den har en hel del överraskande moment som jag kunde glädjas åt. Inte lika bra som den första boken dock, men jag kastar mig i alla fall frejdigt och med glädje över på nummer tre i serien "Svart gryning" och tilldelar den nyss lästa en mycket stark femma.

Her er min anmeldelse av Den tredje stemme (ekstern lenke)