Viser 1 til 10 av 10 omtaler
En nydelig, fortryllende og, - for meg - helt uventa bok. Jeg ble sugd inn i både historien og følelsene som ligger i teksten. Nydelig språk. Det ligger en nerve gjennom hele boken. Lenge siden jeg har følt på en slik leseopplevelse. Hvordan kan denne ha gått så pass under radaren? Gleder meg til mer av Therese Aasvik.
I hele boka ligger det en trykkende følelse. Jeg kan sammenligne den med det jeg følte da jeg leste Ravatns "Fugletribunalet". Jeg vil vite hva som skjedde den sommeren Kai, Stian og Fred var fjorten. Samtidig skjønner jeg at jeg egentlig ikke vil vite det.
Romanen Noe skal skje av Therese Aasvik utgitt i 2017 har stått på min liste over bøker jeg ønsker å lese. Årsaken er at jeg har lest mange positive omtaler av boken. Etter å ha lest denne anmeldelsen på Litteraturkritikk.no 27.4.2017 havnet den fremst i køen. Ikke for at anmeldelsen var positiv. Tvert imot; overskriften på anmeldelsen er «Overfladisk fortellerkunst - Hvordan kan en såpass velskrevet og velformet roman allikevel være mislykket?»
Spennet mellom gode og dårlige omtaler/anmeldelser synes jeg er interessant og gjør meg nysgjerrig. Det ligger også et håp om at jeg som er en amatør på bokomtaler skal kunne lære noe. Romanen har jeg nå lest – en bok jeg lånte på eBokBib.
I Noe skal skje møter vi Fred. Forlaget Vigmostad & Bjørke beskriver handlingen slik:
«Fred gjør sjelden noe uventa. Han sitter ute på den faste odden sin og fisker, han oversetter tekniske brosjyrer og besøker søsteren sin en gang i uka. Noe i fortiden holder ham fast i dette evige gjentagende mønsteret, noe som har med Kai å gjøre, noe han ikke helt klarer å huske. Så han slenger ut snøret og kikker over sundet på hun som bor der i det hyggelige, gamle huset, og lar bare dagene flyte forbi.
En dag finner Fred en lapp under vindusviskeren på bilen. En håndskrevet lapp med en underlig beskjed. Noe rører seg i ham. Flere foruroligende beskjeder dukker opp. Noe skjer, noen vil ham noe – men hva?
Noe skal skje er en roman om liv og død, om fortrengning og forsoning.»
I tillegg til de årsaker jeg nevner ovenfor, er det også ekstra interessant at kritikeren viser til Per Pettersons bøker og boken til Langeland Fortellerkunst. Jeg har lest alle bøkene Per Petterson har skrevet og han er helt klart en av mine favorittforfattere. Og; jeg har også kjøpt og lest boken til Langeland. Romanen Ut å stjæle hester av Petterson som blir analysert i boken til Langeland har jeg lest to ganger.
Jeg ser også likheten med bøkene til Petterson, og da tenker jeg på språket, f eks a-endingene som en del lesere ikke liker i Pettersons bøker.
Anmelder skriver at om handlingens manglende troverdighet, personenes manglende dybde og at handlingen er oppkonstruert. Konklusjonen er at forfatteren antas ikke å ha hatt noe særlig på hjertet – at romanen bare er en skriveøvelse.
Som leser blir jeg påvirket av omtaler og anmeldelser av bøker, positive og negative. Men til syvende og sist er det min leseopplevelser som bestemmer om jeg liker en bok eller ikke.
Jeg synes at anmelder har gode poeng selv om jeg ikke kan konkludere med at romanen var mislykket. Hadde jeg ikke hatt en brukbar leseopplevelse underveis hadde jeg avbrutt lesingen. De underlige beskjedene Fred får skaper en nysgjerrighet og spenning underveis i lesingen. Drivkraften i historien. Om dette vil påvirke livet til Fred i positiv retning, kommer i andre rekke. Det at enkelte hendelser fikk meg til å le, f. eks turen til Danmark, gir den noen ekstra poeng.
Testen på om bøker har gjort inntrykk er om jeg tenker på det en har lest etterpå. Nå er det et par dager siden jeg leste den, og den forsvant fort ut av tankene mine. Min konklusjon er at romanen Noe skal skje av Therese Aasvik var lesverdig, men den kommer helt klart ikke på toppen av lista over de beste leseopplevelsene så langt i år.
Med denne boken overgår Therese Aasvik sin debutroman, som allerede var imponerende.
Språket hennes er etter min mening sterkere enn mange av våre mest kjente forfattere, det er dessuten utrolig hvor godt hun klarer å skildre verden fra en manns perspektiv.
Historien er gripende, og spesielt i siste halvdel av boken er det vanskelig å legge den fra seg.
Noe skal skje, Therese Aasvik
Jeg er helt satt ut! For ei bok! For ei formuleringsevne, og for en komposisjon.
Når jeg har lest ferdig ei bok, gir jeg meg selv 10-15 minutter til å skrive ned hva jeg mener om den, mens jeg fortsatt er i stemninga den ga meg, og før den slipper taket i kroppen. Finne essensen, nerven, før jeg ofte ufrivillig begynner å sammenlikne den med andre bøker, filmer osv.
Med denne blir det vanskelig. Den har alt. Mest av alt har den formuleringer, som gjør at du finner bilder i hodet, så klare at du lurer på hvorfor ingen har tegna de før.
Den har så mange gode setninger, at du vil antagelig lese store deler av boka, stykkvis og delt, flere ganger. Den har en nerve og en spenning som bare øker og øker.
Stemma i boka er Fred. En introvert fyr. En som sitter ensomt og oversetter en bruksanvisning på en elektrisk seng og en ditto rullestol. Når han tar seg fri, drar han på fisketur. Fisker gjør han også, men han er klar for at det skal skje noe mer i livet hans, men det virker som han må ha en bruksanvisning for selve livet, for han holder litt igjen, får ikke fart, tør ikke helt - men så skjer det saker og ting; og da; som i mange bøker; får vi presentert tilbakeblikk i Fred sitt liv, vekselsvis med det livet Fred fører nå; og som dere forstår henger alt sammen sammen - og livet går videre.
Vel, nå har mitt liv gått 14 minutt videre mens jeg skreiv dette, så nå holder det.
Les boka. Beste boka jeg har lest på utrolig lenge. Jeg er himmelfallen.
Er det mulig å komme seg etter en tragedie?
Fred har gjennomgått noe traumatisk, og den hendelsen har tæret på og forandret ham. Han husker ikke selve tragedien, men han vet at ting ikke lenger er det samme. Han er oftest for seg selv og har ukentlig kontakt med søsteren, Lisbeth. Han er ofte ved sjøen, og til daglig oversetter han tekniske bruksanvisninger. Det er ikke helt det store som skjer i livet hans med andre ord. Det er stille og rolig. Noe forandrer på nettopp det. Han får lapper med kryptiske meldinger når han minst venter det, og en dag møter han en kvinne og hennes datter, som gjør stor inntrykk på ham. Hvem sender ham disse lappene, og vil han huske på hva som traumatiserte ham?
Noe skal skje er en liten roman på bare 186 sider. Vi blir kjent med denne unge og sårbare mannen, som har sine utfordringer i livet, men lar livet gå sin gang. Vi får et innblikk til hans forhold til søsteren som er et stødig og tillitsfullt forhold. De støtter hverandre på godt og vondt. Dette er snakk om en mann som ikke har mange i livet sitt, men det virker heller ikke som han er preget av akkurat det. Han klarer seg fint selv. Han er en stille og rolig fyr. Han virker som en skygge av seg selv. Man får litt sympati for ham.
Morsomme tilfeldigheter
Hva er det med bøker om hukommelsestap egentlig? Dette er den andre boka på under en måned jeg leser om en hovedperson som mister hukommelsen. Det skjedde også i We Were Liars av E. Lockhart. Et morsomt og rart sammentreff, egentlig. Selv om begge bøkene handler om hukommelsestap er We Were Liars og Noe skal skje helt forskjellige bøker. Det med disse mystiske lappene minner meg litt om Velocity av Dean Koontz, men Noe skal skje er ikke like drastisk som Velocity.
Til tross for at dette er en kort bok, er det ikke mye som skjer. Dette er en rolig roman som er lavmælt og mystisk på samme tid, likevel blir det aldri noen høydepunkt eller noe som etterlater seg sterke inntrykk. Man blir litt kjent med Fred, og man får et slags inntrykk av folkene som har vært og er i hans liv, men kunne ha tenkt meg mer bakgrunnshistorie av alle sammen fordi man får ikke noen forhold til dem. Til og med Fred blir noe blass på en måte. Mer bakgrunnshistorie og dybde i karakterene hadde vært noe, og det ville ha gitt større innblikk i både hans og de andres tilværelse. Det hadde gjort nytte for å påvirke denne leseren i større grad.
Noe skal skje er en sårbar og liten bok om å finne seg selv, se helheten i ting og finne et sted hvor man føler seg hjemme. Den handler rett og slett om å finne roen i seg selv, hvis det er mulig. Det er en god bok med et godt utgangspunkt, men jeg kunne ha tenkt meg mer personlighet i alle karakterene og noe mer opprivende, for boka kan bli vel stillegående.
Fra min blogg: I Bokhylla
Dette er historien om Fred - som både i form og innhold viser forfatterens imponerende kapasitet. "Noe skal skje" er velskrevet og detaljert, hvor livets mange temaer utspilles med ekthet og varme i et vakkert og reflekterende språk, hvor hver eneste setning er et lite kunstverk :) Jeg tror på Fred fra førte til siste side, og jeg blir glad i ham ....:)
Er ferdig med en av de beste bøkene av en norsk forfatter jeg har lest. Har utsatt å avslutte den, for jeg vet det blir lenge til neste leseopplevelse i samme klasse.
Jeg spår denne forfatteren en stor litterær fremtid:
Therese Aasvik. Boka heter "Noe skal skje" (Vigmostad Bjørke 2017).
Dette er hennes andre utgivelse, etter debuten i fjor med "Fie faller". Den gjorde også sterkt inntrykk, traff meg rett i hjerte og mage.
"Noe skal skje" er på samme nivå som "Fugletribunalet" (Agnes Ravatn 2013), men jeg tør påstå; enda bedre. Aasvik har skrevet en usedvanlig språklig vakker bok, om oppvekst, vennskap, begjær, svik, kjærlighet, og ikke minst ensomhet. Karakterer og miljø er gjenkjennbart, og så godt beskrevet at det er som man er tilstede - følelser og stemninger kjennes under huden. Det er nært, varmt, vondt og sårt.
Og ikke minst er det en spennende roman - her er hemmeligheter, fortrengte minner, og noe udefinerbart mellom linjene, som trekker leseren fra side til side. Samtidig er språket så nydelig at du vil dvele ved enkelte setninger og avsnitt, og gjerne stoppe opp for å notere vakre vendinger.
Avslutningen er forløsende, og overraskende. Og jeg fikk en umiddelbar trang til å begynne fra starten igjen.
Skal jeg kritisere noe som helst, er det at boka gjerne kunne vært mye mye lengre. Men så er det det da, at det kanskje er nettopp det at forfatteren lar så mye forbli ubeskrevet og uforklart, som gjør den magisk...
Denne boka anbefaler jeg på det sterkeste, til alle som er glad i god litteratur, i norske forfattere, og bøker med et språk og en historie som evner å gi deg gåsehud.
Dette synes jeg var en helt nydelig historie, om Fred som gjør sin egen greie og ikke har så mye action i livet. Dette skal selvsagt endre seg gjennom boken. Synes den var perfekt balansert mellom nåtid og tilbakeblikk, kjærlighet, spenning og et særdeles godt språk. En fin bok som jeg kommer til å huske lenge!
Sist sett
