Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Jeg pleier å tenke at sorg på en måte opphever språket. Kanskje det er derfor jeg opplever denne lille boka så sterkt. Forfatteren skriver om noe hun ikke har ord for. Noen ganger bruker hun barneord, andre ganger avansert voksenspråk. Setningene og språket går i oppløsning når forfatteren skriver en sorg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

PirelliLise MuntheMarenLeseaaseTheaRavnTove Obrestad Wøieningar hG LMarit HåverstadKjell F TislevollIngeborgMorten BolstadChristinaBokToreKirsten LundGrete AastorpThomas KihlmanJørgen NAliceInsaneVibekemgeBerit RTom-Erik FallaHilde VrangsagenTine SundalBritt ElinVidar RingstrømAlice NordliElisabeth SveeMads Leonard HolvikGro Anita MyrvangSynnøve H HoelMarteAud- HelenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMorten MüllerGodeminePiippokattaFredrik