Bokelskere.no

En fortelling som er uaktuell i dag, men virker som mulig fra den tid den skildrer. I hvert fall - for meg ei god bok med til periodevis fornøyelig lesning.

Er "Skipper Worse" (1882) det nærmeste vi kommer "Jane Eyre" og "Wuthering Heights" på norsk? Jeg undres. Handlingen i "Skipper Worse" er lagt til 1840-tallet. Brontë-søstrenes bøker ble utgitt i 1847 - så Kielland har hatt anledning til å lese dem. I alle fall finner vi i "Skipper Worse" en rufsete hjemvendt kaptein fra Rio de Janeiro, en pietistisk jomfru (Sara) og en misjonær-spire (Hans Nilsen Fennefos). Et trekløver vi også finner i "Jane Eyre"..
Men der Jane har religionen som en moralsk rettesnor som gir henne styrke og integritet, fører rettroenheten til tragedie i "Skipper Worse". Jane vraker misjonæren og får sin Mr. Rochester, mens Sara blir gift med den balstyrige, og får slett ikke den hun elsker. "Jane Eyre" på norsk vis - og fra en manns vinkel? Og kjenner vi ikke igjen noe av temaet fra "Wuthering Heights" i tragedien om Henriette og Lauritz?

Etter å ha lest "Skipper Worse" har jeg nå med glede også sett NRK-produksjonen fra 1968 med de eminente Lasse Kolstad og Ragnhild Michelsen som henholdsvis Worse og Madam Torvestad. I boken fremstår Madam Torvestad som en Drage, men i filmen har hun et smilende vesen, så jeg ble litt overrasket. Men Kielland uttrykte i boken at haugianerne hadde det med å kle seg med et fromt og ydmykt vesen og med saktmodige stemmer. Både bok og film anbefales!

Skipper Worse ble utgitt i 1882 og er en oppfølger til romanen Garman og Worse som ble utgitt to år tidligere. Jeg har ikke lest den første boken, men det ødela ikke for leseopplevelsen eller historien, boken står helt fint aleine.

Alexander Kielland er født i Stavanger i 1849 og hovedtyngden av hans skjønnlitterære forfatterskap faller innenfor 1880-tallet og tilhører realismen. Kielland hadde sans for ironi og satire og førte en sjeldent elegant penn. Han skal også ha vært en brevkunstner og det gjenspeiler seg i boken når vi leser et brev som en av hovedpersonene skriver til sin sønn. Det måtte jeg lese to ganger for ordene, språket og formuleringen begeistret meg stort :)

Romanene til Kielland er stort sett lagt til Stavanger og omegn med gjenkjennelige natur og miljø-sildringer. Skipper Worse er ikke noe unntak og derfor befinner vi oss i en liten kystbygd på Vestlandet omkring 1840.

Vi møter skipper Worse som kommer seilende hjem fra Rio de Janeiro. Han er stolt og glad siden han er den første fra traktene som har gjennomført en sånn seilas. Han blir tatt imot som en helt og roper ut det som har blitt et kjent sitat:
Vi kommer sent - hr. kunsel! men vi kommer godt!

Skipper Worse er enkemann med en voksen sønn som ikke bor hjemme. Han har vært sjømann hele sitt liv og er vel ansett i byen sin etter at han har tjent seg rik, men også på grunn av sitt gode humør og sosiale omgang.
Kjærligheten fører Worse inn i Haugianermiljøet og der blir han påtvunget å endre livsstil. Møte med kjærligheten og Haugianerne blir skjebnesvanger for skipper Worse.

Haugianerne er et stort tema i boken og Kielland skildrer dem på både godt og vondt.
Romanen har ellers et rikt innhold av blant annet, hykleri, romantikk og kjærlighet, motsetninger mellom generasjoner, vennskap og miljøskildringer.
Jeg syntes historien var varm og underholdende, innimellom morsom, litt trist og vemodig, samt at den hadde et flott gammelt og høytidelig språk. Historien og personbeskrivelsene var meget troverdige og velskrevet.

Dette har vært flott lesing og jeg skal lese mer fra denne forfatteren :)
Terningkast 5.