Fra min bokprat om denne boka:
Ja, det er DEN Eirik Jensen. Her suges vi inn fra første setning, der vi kastes inn i et spektakulært verditransportran på E6 nord for Oslo. Under etterforskninga møter vi møter Sjur Holt, i avsnittet for spesielle operasjoner. Han er leder, men når denne saken kommer må han ut på gata og snakke med gamle kjenninger. Sjur Holt er en tøff fyr, og sammen med kolleger bruker han de fleste metoder for å finne ut hva som har skjedd. Samtidig får vi noen tilbakeblikk på Sjurs tidligere opplevelser, et brutt forhold, egne feil.
Jeg tror det er mye realisme i beskrivelsene av gjennomføringen av spaningsoppdrag, og det sterke samholdet mellom kollegene. Vi finner også mange meninger om hvordan behandling av politikilder bør gjøres, og en viss forakt for byråkrati og politisk spill. I denne boka finner vi også mange grep som sklir rett inn i denne hardkokte sjangeren; for eksempel den sinte sjefen som ikke forstår virkeligheten der ute og møtet med den mystiske, vakre kvinnen -som attpåtil ber ham med hjem.
Det er ingen overraskelser i denne boka, du får akkurat det du ser. Språket kan halte litt innimellom, men boka er lett å lese og har mye dialog, så jeg tenkte egentlig ikke på det før etterpå. Jeg må innrømme at når innledninga med ranet var unnagjort, var det mest spennende i boka også unnagjort for meg. Jeg skal innrømme at jeg valgte boka fordi jeg var nysgjerrig på Eirik Jensen, og han har sikkert hatt god bruk for bakgrunnen sin i arbeidet med denne historien. Boka funker som greit, norsk alternativ til en actionfilm, men ikke forvent deg mer.
