Bokelskere.no

Først en innrømmelse. Jeg er ikke objektiv når jeg anmelder denne boka, men alt jeg sier er ærlig og kommer fra hjertet.
Dette er ei nydelig bok. Gunvald Opstad har klart å lage en biografi om sin far på 364 sider, som i all hovedsak tar utgangspunkt i faren Emanuels husholdningsregnskapsbok. Denne gjengir han mer eller mindre i sin helhet, nitid spredt utover sidene. Jeg tenkte først at dette er et halsbrekkende prosjekt. Du kan ikke gjengi ei heil regnskapsbok uten at det blir kjedelig og fullt av navlelo. Jeg tok feil.
Dette er heller ikke en fordekt sjølbiografi, slik ei bok av denne typen fort kunne blitt. Gjennom boka blei jeg imidlertid langt bedre kjent med Gunvald enn før, selv om han nesten ikke omtale seg selv på alle disse sidene. Måten han ikke fremhever seg sjøl sier sitt. Ærligheten, som da han sier at han på et tidspunkt skamma seg over sin far – var det lua, støvlene eller genseren tro(?) - jeg husker ikke – men i dag skammer han seg over seg selv, over sin skam den gang.

Gjennom farens historie blir jeg kjent med befolkninga i Søndeled, og fra det lille til det store får jeg en dypere forståelse, og et kjærlig innblikk i den norske arbeiderklassen og kanskje enda mer i arbeiderklasse i det store og hele. Den storheten som finnes, fattigdommen, de begrensede mulighetene, verdiene – så mye som mange forfattere og andre som ikke kjenner klassen ikke forstår, eller ikke bryr seg om, og som derfor i liten grad blir fanga mellom stive permer. Ikke mange forfattere kunne lagd ei så var bok, hvor så mye blir sagt mellom linjene, og med så mange følelser (som jeg leser inn i det hele).

Gunvald Opstad har jobbet som kulturjournalist i Fevennen, ved siden av en etter hvert stor forfatterproduksjon som jeg også har hatt glede av å lese (en del av).

Jeg sa innledningsvis at jeg ikke er objektiv. Via felles venner endte vi på nachspiel i traileren min som stod parkert på kaia i Kristiansand en fuktig kveld på byen i engang på åttitallet – en episode vi minner hverandre på når vi en sjelden gang treffes.

Til min store overraskelse og glede lå boka i postkassa en morgen like etter at den kom ut. Med dedikasjon, til Geir med proletær hilsen fra Gunvald.
Et slags takk for sist? Det gjorde i alle fall ikke boka dårligere!