Velskrevet og spennende om Harald Hardråde og broren Olav Digre (Den Hellige), og slaget på Stiklestad som blir mer enn en fjern historie fra barneskolens pensum. Gleder meg allerede til bok nr 2 om Harald Hardråde; Djevelens Rytter... Forfatteren Jan Ove Ekeberg har gitt meg mye leseglede og ny kunnskap
Drivende god, terningkast 6
Jeg grabbet tak i denne på biblioteket fordi jeg tidligere har lest forfatterens serie om birkebeinerkongene. Jeg ble litt skuffet.. er det ei ungdomsbok jeg har fått tak i? Noe enkelt og uengasjerende språk i blant, har han ikke skrevet den selv? Det hele blir littegrann tamt og tannløst, men her og der kjente jeg fint igjen den historiske følelsen og fant et par ting å le av. Derfor såpass som en svak firer heller enn sterk treer, men det er fordi jeg er glad i historisk berammet skjønnlitteratur. Fant et par inkonsekvente ting: at det skulle være noe praktisk å ha hendene på hestenakken mens man dilter av sted (nakken på en hest er rett bak ørene der hodet sitter på halsen) og plutselig sist i boka hadde Rane to hender igjen... hehe
Dette er vår historie; om våre forfedre som kjempet med eller mot Olav den hellige. De som overlevde de små og store slagene, blodhevn og uår er de som fikk barn som fikk barn... som fikk oss. Det er rart å tenke på at en eller annen tipp-tipp-tipp etc overlevde slaget på Stiklestad fordi han var sterk, eller kanskje svak og fattig og stelte på gården da de andre sloss?
Boka følger delvis Olav (sett gjennom en mann som heter Finn), men mest Harald Sigurdsson (bror av Olav) i hans første år som tenåring. Han er vanskelig å like; han snakker før han tenker, er hissig og gjør lite gjennomtenkte handlinger. Men han vokser seg til under kyndig veiledning. Jeg vet ikke hvor fakta slutter og forfatterens fantasi tar over, så godt kjenner jeg ikke Snorres saga, men det er uansett interessant lesing. Nettopp fordi jeg ikke husker alle detaljer fra historietimen (selv om det var et av mine favorittfag) blir det vanskelig å forholde seg til den uendelige rekken av navn og steder som jeg ikke vet hvor er. En slik bok som tross alt ender i kjente utfall, kunne hatt godt av en innledning som forteller leseren hvordan Norge var på den tiden og hvem de viktigste folkene var. Et lite kart hadde også vært fint. I tillegg til forvirringen synes jeg språket var litt oppramsende og hadde så mange korte setninger at det ble lite flyt og mye stakkato. Derfor en firer fra meg.
Den siste vikingkongen er spennende. Kanskje ekstra spennende når man vet at mange av personene vi møter i boka er faktiske historiske personer. Det gir boka et eget liv, og drivet er utrolig bra fra første side. Det er spenningsmomenter spredd jevnt gjennom den hele. For lesere som liker historiske romaner, som ønsker å lære mer om Harald Hardråde og denne meget spennende tiden av vår historie, er dette en ok bok. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den siste vikingkongen - Krigerens læregutt