Bokelskere.no

Diktsamlingene fra og med den første, Ting og tings skygger fra 1980, til og med Forholdninger fra 2001, er lettleste, med konkrete dikt i et lettfattelig språk. Den siste samlinga, Stavkirkedikt fra 2010, oppfatter jeg som ganske andeledes. Utgangspunktet er kankjse konkret, alle stavkirkene han har besøkt, men diktene framstår for meg som mer abstrakte og mindre forståelige. For eksempel i det aller første diktet: "Det lot sprekke en knute jernsvart til byggult mellom den og og det stoplen og hjørnet//Stedet er hvor som/helst graset går videre". Uansett: Jo Eggen er en poet som det er vel verdt å lese, og det er rart at jeg ikke har kommet meg til å lese noe av ham før nå, 44 år etter debuten.