Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Pga mange veldig gode leseopplevelser av bøker som kan se ut til å ligne på denne, kjøpte jeg den, og pga det fine omslaget.
Men det stoppet der. Dette er ei bok som prøver å være "up there" sammen med lignende bøker, men som ikke klarer det. Det som står om at den beskriver følelser så fint osv, klarer jeg ikke å finne. Det er ikke spesielt spesielt, eller fint. Ganske kjedelig, mye repetisjoner. Billige grep som ikke kaster av seg. Et plott som ikke tar av eller vekker noen store følelser. Ei meh-bok. Fikk meg til å tenke på en person som må si "Se så stor og fin jeg er!", fordi folk ikke vil merke til personen ellers. Og da mister det liksom effekten og essensen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne vesle perla av ein roman er bare på 133 sider, og handlinga går føre seg ein enkelt dag, nemleg 30. mars 1924, samstundes som den også gjev nokre bilete av framtida til hovudpersonen, foreldrelause Jane Fairchild. Jane arbeider som tenestejente for familien Niven. 30. mars 1924 er årets morsdag, den dagen i året då tenestefolket får heilt fri og kan reise heim for å besøke familiane sine. Jane, som altså ikkje har nokon familie, må gjere noko anna denne lange fridagen. Det ligg ei spenning gjennom boka, både gjennom kjenslene til hovudpersonen og gjennom handlinga, og ein vert driven vidare i lesinga av denne spenninga og av det gode språket. Kan anbefalast!

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Roger MartinsenChristoffer SmedaasTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalBjørg Marit TinholtTrude JensenkntschjrldHanne Kvernmo RyeLene AndresenLeseaaseSissel ElisabethTurid KjendlieIngvild SmgeelmeKjerstiFindusGrete AastorpBerit RStine SevilhaugTherese HolmBeathe SolbergHarald KMads Leonard HolvikKirsten LundPrunellaLailaIngunn SHelena ETine SundalEli Hagelundritaolineingar hKarin BergLars Johann MiljeJarmo LarsenBjørg  FrøysaaEllen E. MartolPer Åge SerigstadSilje-Vera Wiik Vale