Dette er en kriminalbok med tydelige innslag av samfunnskritikk. Den tar utgangspunkt i hendelser helt på slutten av 2. verdenskrig. Rupert Baptist Weber var direktør for en stor våpenfabrikk. Han var en overbevist nasjonalsosialist og en som virkelig hadde profitert på krigen. Da han skjønte at Det tredje rikets undergang var nær, startet han en brann som sendte både våpenlageret med alle sine giftstoffer og ham selv i lufta. På grunn av en misforståelse oppsto det senere en misforståelse rundt denne mannen. Ettertiden fremstilte ham som en sabotør av den tyske våpenindustrien. Området der våpenfabrikken en gang hadde ligget, ble oppkalt etter ham, og her ble det anlagt et stort boligfelt med både høyhus og privatboliger.
En av dem som flytter inn her, er politimannen Martin Kühn. Han er gift med Susanne, og de har tre barn, sønnen Niko (16 år) og datteren Alina (7 år) Familien sliter med økonomien. Det er vanskelig å få betalt avdragene på huset, og bil har de ikke råd til. Martin har en velstående nabo, en bankmann, Dirk Neubauer. Han låner Martin bilen sin når det trengs, dessuten er han en fin samtalepartner for politimannen. Samtalene med Dirk hjelper på tankevirksomheten til Martin.
Alina har snart bursdag. Hun ønsker seg inderlig en ponni. Hvordan skal faren få råd til dette? Men de største problemene har Martin vis à vis sønnen Nico. Martin som er riktig god når det gjelder å snakke med forbrytere, kommer ingen vei når han skal prøve å få sønnen i tale. En borgerforening er blitt dannet blant noen av beboerne på boligfeltet. De ser stygt på alle utlendinger og gir dem umiddelbart skylden for alt galt. Til Martins store fortvilelse er Nico også blitt med i borgerforeningen.
En jente i klassen til Alina, Emily, forsvinner plutselig. Hva har skjedd? Så oppdages det et lik i boligfeltet, 30 meter bak Kühns hage. Det er en åttiårig mann som er blitt knivstukket mangfoldige ganger. Den hvite skjorten hans er oversmurt med blod. Etter noen dager kommer Emily uskadd hjem. Hun forteller at hun har blitt holdt innesperret i et høyhus. I begynnelsen hadde hun ikke ordentlig sett mannen som hadde tatt henne, ikke før den siste dagen da mannen uventet kom ut fra baderommet. Hun kan fortelle at han hadde hvitt skjegg. Måten kidnappingen skjedde på, var at hun ble dratt inn i en bil etter at hun uforvarende ble vitne til at en mannen sto over og holdt en annen mann. Kühn skjønner straks at dette var scenen da den gamle mannen ble drept. Er det en mann med hvitt skjegg som er drapsmannen? På stedet er det en greker som har hvitt skjegg Han har en butikk som er i ferd med å gå konkurs. Nå har borgerforeningen samlet seg utenfor denne butikken med truende paroler. Niko, Martins sønn, er blant dem. Lederen for gruppen er en mann ved navn Norbert Leitz. Martin vil snakke sønnen sin til rette, men Leitz nekter ham tilgang. Det oppstår håndgemeng mellom de to mennene da borgerrettsmannen spytter Kühn i ansiktet med den følge at den sistnevnte stanger hodet sitt i den andres nese. Noen filmer scenen og Kühn beslaglegger mobilen. Etterpå er det strid hos politiet om Kühn her opptrådte som privatperson eller i kraft av sin stilling som politimann. Det er like før han faller i unåde hos politisjefen.
To tilsynelatende harmløse detaljer skal til før Kühn ser sammenhenger som løser hele saken. Det ene er at datteren hans forteller at Emily har fått nye blå briller. Det viser seg at hun ble fratatt brillene sine da hun satt fanget. Hun var altså ikke i stand til å se ordentlig kidnapperen. Da han kom ut fra baderommet kunne ansiktet hans være fullt av barberskum. Dette tolket Emily som skjegg. Det er altså ikke en mann med skjegg de er ute etter.
Politiet har tatt for seg alle beboerne på feltet, gransket alibiet og bakgrunnen deres. Så finner de ut at Dirk som har vært bortreist i det siste, slett ikke er den han gir seg ut for å være, verken navn eller stilling stemmer. I virkeligheten heter han Sven Schuster. Martin husker at han en gang hadde en venn som het Sven. Han selv var 12 år og på ferie med foreldrene på øya Norderney. I begynnelsen kjedet han seg, men så dukket en to år eldre gutt, Sven, opp, og dagene ble helt annerledes Resten av tiden var de to guttene uadskillelige. Men så kom avskjedens time, og noe uhyggelig skjedde. Plutselig trekker Sven fram en foldekniv og snitter Martin i ansiktet over brynene. Blod renner nedover og griser til den hvite skjorta hans. Den dag i dag har Martin arr etter tildragelsen.
Nå går det opp for Kühn hvor naboen hans har dratt hen. På motorsykkelen sin drar han den lange veien fram til Norderey utenfor Nordsjøkysten. Og riktig tenkt, på stranda finner han virkelig den gamle naboen sin. I samtalen som følger tilstår ugjerningsmannen at han står bak elleve mord. Felles for dem alle var at ofrene hadde på seg hvit skjorte. Sven Schuster er nemlig fascinert av blodige hvite skjorter.. Også nå trekker han fram foldekniven og skal til å gi Martin Kühn den samme behandlingen. Men til alt hell har Martins kolleger klart å oppspore ham og kommer ham til unnsetning i siste liten.
Også andre problemer har dukket opp underveis for huseierne i boligfeltet. En familie har oppdaget store oransje flekker som brer seg utover kjellerveggene. Tilkalte fagfolk forstår ikke hva som er årsaken. Kan det være giften fra den tidligere våpenfabrikken som har vært lagret i bakken og som nå kommer fram? Kühn tar en titt i egen kjeller, også der synes han å ane noen små oransje flekker. Til tross for dette ender boka i en optimistisk tone. Om giften i bakken representerer en kommende fare, har Martin Kühn bestemt seg for å fortrenge den. Aline feirer sin 7 års dag og hun får nettopp den ponnien hun har ønsket seg. Og Nico på sin side har kuttet kontakten med borgerforeningen. Nå henvender han seg til faren på en respektfull måte og i en vanlig tone.
Dette er en kriminalroman etter min smak, med en relativt rolig handling og med lite innslag av vold. Miljøskildringer står i forgrunnen. Dominerende er likeså Kühn sin tankevirksomhet. Det skal bare noen avgjørende hlnt til for den riktige løsningen faller på plass.
