Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Jeg pleier å tenke at sorg på en måte opphever språket. Kanskje det er derfor jeg opplever denne lille boka så sterkt. Forfatteren skriver om noe hun ikke har ord for. Noen ganger bruker hun barneord, andre ganger avansert voksenspråk. Setningene og språket går i oppløsning når forfatteren skriver en sorg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Linda NyrudHeidiTine VictoriaJulie StensethHelen SkogAndreas BokleserTone HTerje N AbuslandHilde Merete GjessingHenrik  Holtvedt AndersenKirsten LundBjørg L.Amanda AAvamgeGodemineReadninggirl30Lisbeth Marie UvaagAstrid Terese Bjorland SkjeggerudVannflaskePiippokattaTore HalsaKjell PTore OlsenCamillaSiw ThorbjørnsenReidun SvensliAnn ChristinLise MuntheDemeterBerit RAstrid SæverhagenHilde MjelvaConnieBjørn SturødTheaHarald KBeathe Solbergandreas h. o.Ingrid Hilmer