Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Jeg pleier å tenke at sorg på en måte opphever språket. Kanskje det er derfor jeg opplever denne lille boka så sterkt. Forfatteren skriver om noe hun ikke har ord for. Noen ganger bruker hun barneord, andre ganger avansert voksenspråk. Setningene og språket går i oppløsning når forfatteren skriver en sorg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Marit HåverstadmarvikkisVannflaskeAmanda AEli HagelundAud Merete RambølTanteMamieEivind  VaksvikSynnøve H HoelKirsten LundLene AndresenLilleviPiippokattaPär J ThorssonTor-Arne JensenEmil ChristiansenAvaAkima MontgomeryFrode Øglænd  MalminSigrid Blytt TøsdalAnne Berit GrønbechHelena EMads Leonard HolvikPirelliArvePer LundLailaHilde H HelsethWilliam BillisonThomas KihlmankriraIngeborg GStig TJosteinLeseberta_23elmeHegeKaramasov11Traltehelene ødegård