Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Jeg pleier å tenke at sorg på en måte opphever språket. Kanskje det er derfor jeg opplever denne lille boka så sterkt. Forfatteren skriver om noe hun ikke har ord for. Noen ganger bruker hun barneord, andre ganger avansert voksenspråk. Setningene og språket går i oppløsning når forfatteren skriver en sorg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundEivind  VaksvikEvaJulie StensethJohn LarsenBritt ElinLinda RastenBente L.ElinBeBjørg L.FindusBeathe SolbergSynnøve H HoelAlice NordliRisRosOgKlagingWenche VargasSiv Jane HettervikTove Obrestad WøienLailaChristinasiljehusmorJan Arne NygaardHarald KBertyIngunnJTanteMamieKetilPiippokattaLars MæhlumBjørg Marit TinholtmarvikkisAvaCecilie EllefsenTine SundalAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMorten MüllerIngvildEllen E. MartolMads Leonard HolvikJarmo Larsen