Boka handler om et kvinneliv på Tjøme på 17-1800 tallet. Armod, barnefødsler og barnedød, enkestand og nygifte, igjen og igjen. Værets avgjørende betydning for folket som bor på større og mindre gårder og plasser. Kirke- og stormannstukt over fattigfolk. Troen på skyld, skam og aksept av sin egen plass i verden, aller nederst. Uff og uff, høres ille ut, men boka er virkelig verdt å lese.
Boka kunne med fordel vært kortet litt ned, det blir mange navn, og mange gårder å holde styr på og etterhvert gikk jeg litt i surr. Jeg tror kanskje det hadde vært bedre om en litt kortere del av livsløpet til Maria Håkonsdatter hadde blitt med i historien. Noe av det som gjør det vanskelig å beholde oversikten er de mange like navn på personene i boka. Slik må allikevel boka bli, ut fra tidens vane med å gi navn fra avdøde til nyfødte. Når barna dør, blir de navnet igjen og igjen.
For de som er fra området Tjøme og øyene, må denne boka være en skatt for å forstå egen historie.