Språket er, som vanlig, godt i Eie Larsens bøker. Sidene flyter av gårde i ellevilt tempo. Det som da er så synd, er at jeg dessverre ikke tror helt på historien denne gangen. Dermed blir heller ikke boken spesielt spennende. Jeg ser det er mange som liker den, men jeg likte Englefjær veldig mye bedre.
Eddi Stubb er sympatisk og i motsetnad til mange andre krimheltar; tilnærma normal. Likevel vart dette ei leseoppleving under middels. Det heile er tamt og tregt - og når det endeleg byrjar å bli bittelitt spennande har ein forlengst skjønt korleis det heng saman. No er det ikkje slik at eg må ha action og full gass heile vegen for å bli engasjert, men det er ein heil del som skurrar i denne historia.
Avslutninga på historia er eit antiklimaks, "poesispråket" er jålete og konklusjonen min vert difor terningkast 3 minus..
tja - både ja og nei Jeg synes nok jeg har lest mesteparten av plottet før--noen ganger- men det var ok spennende og god tidtrøyte
Utdrag fra omtale på bloggen min:
Denne boka har en vakker, poetisk tittel. Men den bærer også bud om at noe skjuler seg der nede i dypet. Som barn fikk vi alltid høre at vi skulle være forsiktig med å bade for nære vannliljene. De er vakre, men kan være skumle å komme for tett innpå.
Forræderske i sin skjønnhet.
Her er min anmeldelse av "På overflaten flyter vannliljene" (ekstern lenke)