Boka handler blant annet om pedofile, om menn som er i overkant interessert i sjarmerende småbarn. Den handler om steder på internett der disse mennene kan leve ut sine perverse tilbøyeligheter. Boka handler også om en pågående presse og dens ofte skånselløse jakt etter de store, sensasjonelle oppslagene. Og sist men ikke minst handler den om en nitidig etterforskning som aldri ville ha kommet helt i mål, hadde det ikke vært for at hovedpersonen, gjerningsmannens enke, til slutt ledet politiet mot det endelige beviset.
ADVARSEL TIL DERE LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen strekker seg over fire år – fra 2006 til 2010. Det er stadig hopp fram og tilbake i tid. Også synsvinkelen veksler fra det ene kapitlet til det andre. Det som kronologisk sett skjer først er at et lite barn forsvinner sporløst. Lille Bella, to år, leker utenfor huset sitt med familiens katt. Da moren – Dawn Elliot- kort tid etter skal se til henne, er hun borte. Eneste mulighet er at noen må ha tatt henne. Relativt tidlig i etterforskningen kommer det fram at en blå varebil er blitt sett i gaten. Et transportfirma har levert pakker. Hvem som har utført oppdraget, er i starten litt uklart fordi to sjåfører har byttet innbyrdes noe som ikke er blitt loggført hos firmaet. Til slutt blir det fastslått at sjåføren ikke kan ha vært noen annen enn Glen Taylor. Først benekter han alt, men etter hvert blir han skjøvet fra skanse til skanse. Glen er gift med Jean. Det er hun som er ”enken” i historien. De er barnløse, men begge ønsker seg et barn. Jean går så langt at hun klipper ut bilder av småbarn fra aviser og blader og limer det inn i en bok. Glen har jobbet i en bank. Men så ble han sagt opp der. Man oppdaget nemlig at han hadde lastet ned pornobilder av barn på firmaets datamaskin. Han unnskylder seg med at andre har vært inne på hans maskin, men blir ikke trodd. Nå er Glen ansatt i et budfirma. Også i denne sammenhengen kommer han med litt rare forklaringer. Politiet legger beslag på hans hjemmemaskin, også her finner de masse pedofile bilder. Glen varetektsfengsles og saken kommer opp for retten. Men uten noe lik blir det vanskelig å bevise noen skyld. Rettsaken ender derfor med frifinnelse. Senere retter Glen erstatningssak mot politiet. Det resulterer i at han blir tilkjent en sum penger.
Politimannen som har ansvaret for etterforskningen heter Bob Sparkes. Han er iherdig, men stanger hodet mot veggen. Likevel, selv om årene går, klarer han ikke å gi slipp på denne uløste saken. Også chatterom på internett blir undersøkt. En av de som er aktive her, er Glen – ikke hjemmefra, men via en internettkafé som han oppsøker jevnlig. Man kan her lese at Glen i 2006 hadde kontakt med småbarnsmødre, blant annet med Dawn Elliot (Bellas mor). Samtalene dem i mellom kunne virke uskyldige, men Glen snappet her opp hvilken barnehage Bella var knyttet til. Videokamerar viser at han hadde spionert på denne barnehagen. I Han følger etter Bella og moren på vei hjem fra barnehagen.
Så får vi vite (i et kapittel der synsvinkelen ligger hos Glen) at han kjører forbi huset der Dawn og Bella bor. Han stanser bilen. Bella smiler mot ham. han er overbevist om at det hun ønsker er å komme til ham, så han løfter henne opp, setter henne ved siden av seg i bilen og kjører av sted. Dette forteller han kona først fire år senere i 2010. Da har Glens sinnstilstand blitt stadig dårligere Ikke får han sove om natten. Minnet om Bella plager ham mer og mer. Til slutt sprekker han overfor sin kone og gir henne sin versjon av historien. Ikke nok med det, har viser henne også stedet der han etterlot Bella.
Det er en enorm interesse for denne historien. I lang tid har huset til familien Taylor vært beleiret av journalister og pressefotografer. Det er her vi lesere blir ført inn i historien. Glen er nettopp død. Like etter at han hadde røpet historien sin, blir han overkjørt av en trikk der han går på gaten ved siden av sin kone. Et lite dytt fra hennes side var nok! Pressen som mener at Jean vet mer om det som skjedde den gang og som nå ikke lenger har presset fra Glen, er mer aggressiv enn noen sinne. Fremst i flokken står journalisten Kate Water. Hun oppnår å få kontakt med Jean, småprater om hyggelige ting og skaper et slags venninneforhold. Kate vil spandere et hotellopphold på Jean slik at denne kan slippe vekk fra de pågående journalistene som henger utenfor huset. Kates skjulte agenda er å få Jean til å snakke slik at avisen hennes kan få en enestående historie. Hun oppnår det til dels, men så får omstendighetene henne til å lukke seg igjen, og mens journalisten er opptatt med å skrive ned begynnelsen på historien, sjekker Jean ut av hotellet og forsvinner.
Under likskuet etter Glens død framstår også Jean på bristepunktet mentalt sett. Bob Sparkes føler at nå er det ikke lenge før hun sprekker. Han overvåker huset hennes og ganske riktig, om natten sniker hun seg ut, setter seg i bilen og kjører av sted. Bob Sparkes følger. Langt om lenge parkerer hun ved et skogholt og begir seg inn i skogen. Her finner politimannen henne sittende under et tre med blomster i hendene. På bakken skimtes rester av tøy som liket av Bella har vært pakket inn i.
Boka har en spesiell oppbygning der handlingen presenteres stykkevis og det hoppes stadig mellom dager og år. Dette virket noe frustrerende for meg som ”leste” boka som lydbok. Det er ikke alltid når å høre en dato i full fart for å omstille oppmerksomheten mot rett punkt på handlingslinjen. En ting som forfatteren oppnår ved denne komposisjonen, er at vi lesere forandrer synet på hovedpersonen etter som handlingen skrider fram, Først opplever vi den stakkars enken som et offer. Hun har en historie som alle vil ha en bit av. Men etter hvert framstår hun som mer og mer skyldig selv. Ikke bare var det hun som tok livet av mannen sin ved å dytte ham ut i kjørebanen, men kanskje var det også hun som med sin unormalt sterke attraksjon mot småbarn, var den som trakk Glens oppmerksomhet i retning lille Bella. Mye i boka forblir uuttalt. Dette er en bok som jeg absolutt anbefaler, men kanskje ikke bare som lydbok.