Iris Lockhart får ein telefon med beskjed om å hente grantanta si. Asylet ho har budd på skal leggjast ned, og Iris er einaste slektning. Men Iris har aldri høyrt at ho har noka grandtante.
Svært sterk lesnad om korleis ein på 1930-talet kunne behandle barn som ikkje ville tilpasse seg.
Romanen kunne like gjerne hatt tittelen «Sviket mot Esme Lennox» eller «Hvem sviktet Esme Lennox?» og svaret på det er: Alle sviktet Esme Lennox; moren, faren, søsteren Kitty, bestemoren, samfunnet.. Med et unntak: slektningen Iris Lochardt.Og det var etter at Esme hadde vært innesperret på asyl i over 60 år. Og hvorfor var hun innesperret - det er det vi får vite i denne romanen. Jeg likte romanen og har konkrete planer om å lese Hånden som først holdt minMer kan du lese i dette innlegget på bloggen min