Dette er en bok som krever stor oppmerksomhet fra leseren. På den ene siden er det mange personer med i historien, mange navn å holde rede på, dessuten hoppes det i tid mellom ulike handlingselementer. Mange mysterier blir lenge liggende uoppklarte, Kanskje er det fordi de Hemmelige Tjenestene og Rikets Sikkerhet spiller en stor rolle her at mye er hysj,hysj-belagt.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonene i boka må sies å være ansatte ved Seksjonen for vold og seksualforbrytelser i Oslo, da i første rekke politimannen Fredrik Beier – en mann med en sterkt traumebelagt fortid, og flere traumer kommer han til å bli påført før boka er omme. I tillegg har Fredrik et noe rotete, uavklart forhold til mennesker rundt seg, privat ( med ex-kone, med samboer og med Kafa Iqbal, en kollega han har forelsket seg i). Også jobbmessig er det problemer for stadig blir han trakassert av sin nærmeste sjef, Koss. Dessuten har han plutselig begynt å mistro sin gode venn og mangeårige kollega, Andreas.
Det skjer mange drap i boka. Et av dem gjelder Mikael Morenius som blir drept tidlig i boka. Det merkelige er at politiet omtrent samtidig finner to lik som begge antas å være Morenius. Det ene finner de inne i et hus som skal ha tilhørt enkefru Gerda Thrane som selv ser ut til å ha forsvunnet. Relativt fort finner man ut at den døde i huset er enkefruens sønn Axel som mange år tidligere skulle ha omkommet.
I 1992 var Axel og hans barndomsvenn, Egon Borg, spesialsoldater i Nord-Norge. Et oppdrag brakte dem inn i Russland. Her fant de mennesker som var blitt påført den dødelige sykdommen kopper. Dette var et ledd i russernes plan for å skaffe seg et biologisk våpen. De kom over en forskningsstasjon, fylt opp av døde mennesker. Her var det også ei lita jente som hadde overlevd sykdommen. Egon tok i all hemmelighet med seg denne lille jenta, som får navnet Kalypso, hjem til Norge. Før dette hadde Egon opplevd en stor tragedie. På veien hjem fra bryllupsfesten deres ble hans kone, Suzanne, alvorlig skadd i en bilulykke. Hun mistet fosteret hun bar på, og ble selv totalt invalidisert. Egon, som hadde en høy stilling i Forsvarsdepartementet, ble ekstra høyt respektert for at han ofret seg slik for sin invalidiserte kone. Han hadde henne hjemme og sto selv for all pleie av henne. I hagen utenfor huset til familien Thrane blir det funnet en grav som inneholder to lik. Det ene er Gerda Thrane, men det tar noe tid før det andre blir identifisert. Men så viser det seg at dette er Egons kone som han har drept. Den tilsynelatende syke kvinnen i senga er derimot Kalypso, kraftig neddopet når det trengs.
Siste delen av boka utspiller seg på en konsert der Fredrik Beiers bratsjspillendesønn, Jacob, er en av de opptredende. På konserten er Norges statsminister til stede som publikum. Denne mannen har en fortid som spion i Russland. Den gangen ble han kalt Villminken Det var ham Egon og Axel var sendt ut for å hente hjem. Egon har motiv for å hevne seg på Villminken. Nå dukker han opp på konserten med det livsfarlige kopperviruset. En høyt dramatisk situasjon utspiller seg. Men politiet som er varslet, klarer til slutt å avverge det hele.
