Her harseleres det over mange av de utfordringene som møter en barnefamilie i hverdagen. Denne familien består av mor Ingrid som underviser i litteratur ved universitetet i Stavanger, far Bjørnar som er advokat samt deres tre døtre Ebba, Jenny og Alva. Ingrid er bokas forteller. Vi møter Ingrid i jobbsituasjon, som stresset småbarnsmor som må rekke barnehagen og som den i familien som må ta seg av sin nokså senile, nesten hundre år gamle morfar på pleiehjemmet.
Denne boka er en videreføring av ”Ingrid Winters makeløse mismot”. I den hørte vi at familien kjøpte et nytt hus som ble langt dyrere enn det de egentlig hadde råd til. De har nå flyttet inn i det nye huset for så å oppdage at alt slett ikke er perfekt. Taket må ha ny kledning og ytterveggene er flere steder pillråtne. Hvordan få rad til å fikse alt dette? Første tingen som ryker er den planlagte Italiaferien til Piemonte. På samme tid er det en ny familie som flytter inn i nabohuset. De fremstiller seg selv som Den Perfekte Familien. Mannen i huset skryter av at han er svært nevedyktig. Han mener at Bjørnar absolutt bør kunne fikse huset sitt selv og tilbyr endog sin hjelp. Men det viser seg snart at dette bare er tomme ord. Arbeidet med huset skrider svært langsomt framover.
På jobben registrerer Ingrid at studentene hennes langt fra er så interesserte som ønskelig. Ikke har de forberedt seg, og mange har heller ikke tatt med seg nødvendige bøker. Studentene klager over at Ingrid er for engasjert i stoffet sitt. Ingrid selv kommer med søknad om å få forskningspermisjon. Ledelsen sender henne på kurs i universell pedagogikk, og da Ingrid havner i en intens krangel med foredragsholder, blir en test som har som mål å kartlegge undervisningsevnene neste skritt på veien.
Den nye nabodamen, Katti, er en torn i øyet for Ingrid. Katti kler seg alltid så perfekt, huset deres blir raskt innredet og hun lager alltid den perfekte maten. Ingrid blir invitert i et slags vennetreff, og det ender med at hun går derfra i fullt sinne. Det verste er at nå snakker nabofamilien om sin kommende ferie i Italia. Da Ingrid og Bjørnar forteller at i år er det fjelltur for dem, er Katti raskt ute med å si at det skal de også prøve og foreslår begeistret en fellestur. Umulig å vri seg unna. Det blir en endeløs vandring i plaskende regnvær, og ender med at Katti avslører seg og familien sin som langt mer ynkelig enn perfekt.
Jeg likte godt den harselerende tonen som boka er skrevet i. Men selv innholdet – de enkelte episodene som er trukket fram, peker seg ikke alltid ut som svært festelige. Jeg synes denne boka ikke helt oppfyller forventningene jeg hadde etter å ha lest den første boka.
