Bokelskere.no

Kan man produsere komedier, når verden ellers faller i grus?

I Fiolpiken skal fortelleren, Christopher Isherwood, skrive filmmanus i samarbeid med en nyss ankommet tysk-jødisk regissør. Friedrich Bergmann (!). Vi følger den kaotiske innspillingen 1933-34 i London, der produksjonen truer med å stoppe opp hver gang begivenhetene på kontinentet blir for skremmende. Likevel blir det film av det tilslutt.

Men det er skildringen av forholdet mellom den temperemantsfulle Bergmann og den flegmatiske Isherwood som utgjør kjernen i denne korte romanen på 132 sider. Fortelleren er blitt litt klokere når filminnspillingen er over. Godt fortalt, verdt å lese.

Oversettelsen til Anne Cathrine Wollebæk flyter bra. I Wikepedia står det at originalen Prater Violet først kom ut i 1945. I den norske utgaven står det derimot at den ble «First published in 1964.» Med andre ord et lite mysterium.