Når en serie er avsluttet er det alltid trist. Dette er særs trist fordi dette er den beste serien. Om det noen gang skulle være laget en mal for serieromaner er dette malen. Den har alt! Her er et sterkt historisk bakteppe, karakterer som kryper under huden på deg, tematikk og et behagelig driv i storyen.
Tusen takk, Bente Pedersen, for at du skrev dette! Du har gitt justismordet en stemme. Jeg har gjort meg mange tanker underveis, en av de er at tematikken gjelder like mye i dag. Vi klarer fortsatt å sette ut rykter, som blir til ondskapsfulle handlinger, og la noen bli en syndebukk. Noen steder i verden fører dette fortsatt til døden. Hvorfor er vi mennesker så dumme at vi hører på de som roper høyest? Hvorfor godtar vi at de skal bestemme hva vår oppfatning av andre er?
Jeg har lært gjennom denne serien at verden er ikke svart/hvit, hva rykter og tortur kan føre til og at man alltid må se mennesket bak ryktene. Derfor klarte jeg ikke å synes at Kirsten var ondskapsfull. Hun var en forvirret og usikker jente som ble et lett bytte for andre. Kirstens skjebne grep meg, fordi at vi har så lett for å legge skylden på andre. Magdalena grep meg mer enn noen annen karakter har gjort, nettopp fordi hun klarte å se menneskene bak ryktene og ondskapen. Takk for lyspunktene om kjærlighet. Det var nok også kjærlighet selv om heksebålene flammet opp.
Tusen takk til Kjetil Nystuen for sterke og vakre illustrasjoner og omslagsdesign som har satt stemningen for hele serien. Du er en mester med penn og pensel!
Dette er en serie som setter spor, og som man blir litt klokere av. Og jeg tenker at når jeg som leser fikk alle disse tankene, må Bente ha hatt det helt forferdelig innimellom. Så takk for at du holdt ut, også gleder jeg meg på noe prinsesse-drama senere.