Bokelskere.no

Mathilda arbeider for en organisasjon som oppfyller dødssyke menneskers siste ønsker. Blandt de vanligste ønsker er å feire jul en siste gang-selv om det er midt på sommeren-og å fly i luftballong. Noen ønsker er vanskeligere å oppfylle enn andre,som for eksempel å høre for lengst avdøde Maria Callas synge live. Ingenting er imidlertid umulig, man må bare gjøre noen triks.

Men alt endrer seg når Mathilda møter Birger. Hans siste ønske er å se igjen si store kjærlighet. Doreen og deres felles barn. Det blir Mathildas jobb å spore opp de forsvinnende personene, men hun oppdager etter hvert at hun egentlig ikke vil at ønsket skal gå i oppfyllelse.

Dette er en av de romanene hvor man leser med et Monalisasmil om munnen, fra tid til annen sukker fornøyd mens man rister ørlite på hodet. Historien er langsom og ikke spesielt spennende, humoren er ikke overveldende, men absolutt til stede. Det må også legges til at boken gjerne kunne blitt kortet ned med hundre sider, men for all del, handlingen hadde en utvikling, som gjorde at jeg ønsket å vite mer om hva som skjedde i Mathildas forunderlige verden. .
Språket til Antonia Michaelis likte jeg godt, og den underfundige humoren traff meg hjemme. Anbefales gjerne videre!