Her smøres det tjukt på. Det er forbrytelser av den mest bestialske art vi blir presentert for. Her foregår det partering av levende mennesker som blir lagt på operasjonsbordet og får skåret ut hjertet sitt. Det hele foregår uten narkose! Gjerningsmannen samler på hjerter som trofeer. Her må vel alle realistiske rammer være sprengt.
Ganske usmakelig er også forholdet mellom kollegene på politistasjonen. Mellom hovedpersonen Wilma Lind og en av sjefene, Per Corneliussen har det bygget seg opp et stort fiendskap. Sistnevnte går ikke av veien for å true Wilma på en grotesk måte. Han produserer et bilde av Wilma som lik, og utenfor huset hennes henger han opp en dukke som er iført Wilmas klær (disse har han bemektiget seg og erstattet med tilsvarende).
Den store skurken her er en kvinne, kalt gudmoren. I bokas åpningsscene står hun nede på Karl Johansgate med et skytevåpen gjemt i lomma. Hun skyter flere skudd mot en uteligger, Bjørn Erik, kalt Bønna. Vitale organer er ikke blitt truffet, så han beveger seg over en god strekning før han faller om og blir fraktet til sykehus. Dette skjer på nyttårsaften, ved midnatt. Lyden av skuddene drukner i smellene fra rakettene. Dette gjør at det skal bli vanskelig for politiet å rekonstruere hva som egentlig har skjedd.
Samtidig foregår det noe uhyrlig på sykehuset. En trafikkskadd kvinne forsvinner fra avdelingen sin. Hun blir gjenfunnet død på patologisk avdeling, og da er hjertet hennes blitt fjernet. Patologen som har ansvaret her nede rekker så vidt å tilkalle Wilma før han selv forsvinner og blir gjenfunnet senere død inne i en likpose.
Hvorfor er Bønna blitt skutt? For å finne spor må Wilma & co gjennomsøke stedet der han har holdt til. De finne bl.a. et bilde av noen mennesker der ansiktene er krotet over. De finner også en lengre medisinsk avhandling. De søker i fortiden til mannen og finner spor til to mektige familier – en italiensk baron og en kjent norsk forretningsmann og hans datter. Mange år tidligere ble den italienske baronen myrdet. Familien hadde på det tidspunktet en norsk au pair-pike som hadde det som oppgave å ta seg av baronens to halvvoksne barn. Den norske jenta, som het Åsne Fagerli, ble voldtatt av baronen. Kort tid etter drapet på ham reiste hun sin vei. Nå skal det vise seg at pleieren på sykehuset i Oslo som hadde trillet den nå døde kvinnen ut fra avdelingen, het Åsne Fagerli. I avhør hos politiet innrømmer hun å være en av personene på det beslaglagte bildet. Der sitter hun med et lite barn på fanget. ”Jeg var gudmoren”,, sier hun. Datteren i den italienske baronfamilien heter Belinda. Hun oppsøkte i sin tid den kjente norske finansfamilien Hvidsteen og påsto at hun var blitt gravid etter at familiens sønn, Trygve, hadde voldtatt henne. For å slippe unna skandale betalte familien bidrag for var barnet som nå er Bønna eller Bjørn Erik.
Mens politiet søker seg fram til disse opplysningene, skjer det noe enda mer uhyrlig. En jente som ligger på sykehus med komplisert beinbrudd, forsvinner plutselig sporløst. Politiet setter i gang en omfattende leting. Da de endelig finner henne på patologisk avdeling på sykehuset, er det bare sekunder før gudmoren, dvs Belinda Grisola, setter kniven i henne.
Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med et noe kaotisk inntrykk av løsningen på mysteriet. Kan det være fordi noen sentrale personer bare blir stående igjen som navn? Karakteroppbygningen kunne utvilsomt vært bedre. Som i andre av Rohdes bøker dveler Wilmas oppmerksomhet unormalt mye på banaliteter som utseendet, påkledningen og den ytre oppførselen til hennes kolleger. Jeg synes dette småpjattet harmonerer dårlig med de grufulle og høyst alvorlige ugjerningene disse folkene er satt til å etterforske.
