Nok en gang en gripende og utilslørt ærlig fortelling fra Harry Bernsteins liv. Det skjer unektelig en god del for ham og familien, etter ankomst i USA og sidene går fort unna.
Jeg griper meg dessverre selv i å skumme litt, her og der, da det etterhvert blir litt lange fortellinger om ikke så altfor interessante eventer.
"Drømmen" fortsetter der "Den usynlige muren" sluttet. Den dagen det ankommer Amerika-billetter i posten, får Harrys mor endelig oppfylt sin store drøm om å flytte til USA. Dessverre følger den fordrukne faren med på lasset ...
Vi befinner oss midt under depresjonen, og jobber vokser ikke på trær. Familien Bernstein sliter med å holde hodet over vannet, særlig når det lille moren klarer å legge til side alltid blir drukket opp av faren.
Moren drømmer om at guttene hennes skal få seg en utdannelse, men også det viser seg å bli vanskelig. Harrys arkitektdrømmer legges på is, og etter at han gifter seg med Ruby, håper han å slå gjennom som forfatter. Heller ikke det lykkes, og i stedet må han livnære seg med å lese mengder med bøker for et forlag og avgi anbefalinger. Moren klarer aldri å frigjøre seg helt fra sin fordrukne mann, til sønnenes store fortvilelse.
Til slutt får vi også greie på hvem som sendte Amerika-billettene, og hvorfor vedkommende gjorde det.
Boka gikk rett hjem hos meg. I den grad noe trekker ned, må det være at jeg synes forfatteren er vel overtydelig når han skal forklare ting. Samtidig er det beundringsverdig at han skrev både denne og den forrige selvbiografien mens han nærmet seg 100 år.