Bokelskere.no

Som andre av DeLillos bøker vipper denne mellom å være en samtidsroman og science fiction. Kjernen i boka er likevel forholdet mellom en ambisiøs far og en tilbakelent sønn. Den fjerne sønnen - og fortelleren - lar seg likevel involvere når faren dreier sine ambisjoner og formue fra finansverdenen over på praktiske forsøk med nedfrysing av legemer med tanke på seinere gjenoppliving. Det siste foregår i et anlegg trygt plassert i Usbekistan. Parallelt minnes vi om at det faktisk er mennesker som er villige til å ofre sine liv for saker de tror på, som i Ukraina og andre steder. Selv om temaet burde være spennende nok, engasjerte ikke framstillingen meg så sterkt som jeg hadde håpet på.

Nå har jeg lest to bøker av DeLillo, og det kommer til å gå en stund før jeg leser neste. Jeg får ikke helt tak på skrivingen hans.

Det er glimt av magi i både denne og Underverden, hans murstein fra 1997. Likevel ble jeg ikke engasjert i særlig grad av noen av dem. Zero K handler om en amerikansk riking som har etablert et senter for nedfrysing av mennesker med tanke på oppvåkning en gang i framtiden. Ikke spesielt originalt, med andre ord. Skildringene fra innsiden av dette senteret fenget ikke meg, de minnet mest om ting jeg har sett på film. Handlingen flytter seg til New York i midtdelen, og forholdet mellom far (han med senteret) og sønn (som forteller historien) er en rød tråd i boka.

Zero K er mest av alt kjølig uten å bli spesielt presis eller skremmende på noen måte.