Fin-rar bok om Petra, som har angst og tvangstanker. Hun elsker partall, blir kvalm av pi, og er redd for vann. Venninnen Melika er flyktning, og venter på at storebroren hennes skal komme til Norge. Han sender Melika postkort som Petra leser sammen med henne. Hvis Petra tenker magisk lenge og hardt nok, vil han finne veien til stedet de bor. Petra er også venn med Chris, som har talevansker. Han hater PP-tjenesten, så når Petra blir sendt til PP-kontoret etter å ha spydd i en mattetime går verden litt under for henne. Men Steffen som jobber der viser seg å være en ålreit fyr, selv om han får Petra til å gjøre ting hun ikke liker. Hun må lese desimaler og ta en tur i svømmehallen. I svømmehallen møter hun den nye gutten på skolen...
Her er det utfordringer og problemer i fleng, og alt skal løses på litt under 200 sider. Jeg røpe såpass at det går bra til sist! Boka har et nydelig språk og en god moral, og Petra minner meg en del om Pym Petterson. Jeg lurer på om barn synes den blir litt for spesiell til at de vil falle for den, eller om de ikke tenker noe over det. Alt i alt synes jeg det var en søt og fin bok!
Nydelig! Denne likte jeg så godt. Om når det er tidevann i tårekanalene og vondt i tallene. Gjenkjennelig og sår, men også varm og morsom.