Bokelskere.no

Spennende nok, men synes Joona Linna begynner å bli litt sliten... Litt nedtur fra Sandmannen, men absolutt leseverdig.

Begynte på denne boken i serien, noe som kanskje ikke var så lurt. Jeg viste ingenting om hoved personene fra før av, noe jeg skulle gjort.

Vurderte å bare legge fra meg boken, men ble ikke spennende før rundt side 150.
Grei bok, men ingen favoritt.

Jeg leste denne boken som en del av Leseutfordringen 2018 - en bok som har to forfattere.
Denne boken ble for rå for min del. Man må tåle å lese/høre om rå vold, blod som flyter, knivstikking og sexorgier. Kjenner at jeg foretrekker mildere krim. Kanskje det ble for stor overgang for min del å gå rett fra "Svarthuset" av Peter May til Kepler. Joda, jeg tåler enn del og liker en krim innimellom andre typer bøker, men dette ble for rått, for ekkelt. Kjenner at jeg ikke trives med å lese om så mange voldscener, om knivstikkene og blodet som spruter opp etter veggene. Det kan bli for mye spenning også.

Joona Linna

Lesefest!

Åååå, creepy stemning allerede fra de første sidene! Ståpels og skuling over skuldra! Spennende, godt driv og jeg turde ikke lese den da jeg var alene på hytta på heia...

Heilt grei krimbok frå Kepler-ekteparet. Likevel kjem den ikkje opp på det same nivået som eg tykte enkelte av dei andre bøkene i serien om Joona Linna har.

Det er ein seriemordar i aksjon. Politiet får tilsendt videoklipp som viser damer i daglegdagse gjeremål, men filma frå eit kikar-perspektiv. Før det er mogleg å avgjere kven som er på filmen, blir damene drept på ein forholdsvis blodig måte. Til slutt er det ikkje råd lenger, spesialagenten Saga Bauer må ut i øydemarka og hente Joona, som alle andre trur har omkome for eit års tid sidan.

Psykiataren Erik Maria Bark frå den første Joona-boka, Hypnotisøren, har ei sentral rolle også i denne boka. Dei fleste av dei andre ingrediensane får dei øvrige bøkene er også til stades. Men denne gangen får eg kjensla av at det har vært litt slurv og hastverksarbeid i arbeidet med boka. Kanskje er det dei mange skrivefeila som gjev meg denne kjensla? Det er i såfall truleg i størst grad oversetjaren sitt ansvar. Ser ein bort frå dette så er det likevel litt som manglar for at eg kan dele ut eit av dei to høgste terningkasta til boka.

På plussida så må eg få framheve at det gjekk uvanleg lang tid før eg forstod kven mordaren er. Grepet med ein høggravid politietterforskar gav meg også litt «Fargo»-kjensle. Og eg er på ingen måte lei av Joona & co. Måtte det kome mange fleire bøker om denne finnen.

Kjedelig og forutsigbar, følger kjente og velbrukte krimformler, flatt språk.

denne var god-intriat plott ,spennende skrevet, anbefales

Skyhøye forventninger som innfris i løpet av de 100 første sidene i boka. Minuttene går fort der borte i sofakroken, det bites negler mens man av og til gløtter ut gjennom en mørk verandadør der bjørketrærne rasler hemmelighetsfullt i vinden. Er det ikke et ansikt eller noe der ute...?
Alt ligger til rette for et grøss av en leseopplevelse, og så detter jeg rett og slett av.
Intensiteten fra Hypnotisøren er borte, og jeg er avspist med nitide, groteske skildringer av blod, død og sex. Hva i all verden skjedde, Lars Kepler?? Eller rettere sagt; Alexander og Alexandra, - dette ekteparet som står bak pseudonymet Lars Kepler. Hadde dere kranglet og kom liksom ikke videre med historien? Jeg må innrømme at resten av boka bare ble skumlest, dette gadd jeg ikke å bruke mer tid på, jeg ble ikke overbevist og terningen lar jeg skuffet og harmdirrende lande på en toer. Beklager, dere får ta det på kammerset....