Snedig” var ordet som streifet meg under lesingen av denne boka. Her begås det drap, mange drap, ofte grunnløse drap og bak står en skrupuløs, men likevel så alminnelig person, noe som gjør at vi lesere blir revet med uten å felle noen moralsk dom. Alt er skildret med en stor porsjon ironisk distanse.
Handlingen starter med et møte på en flyplass. I baren sitter mannen Ted, og dit kommer kvinnen Lily. De skal begge til Boston. Flyet er ganske forsinket, og de rekker å bli ganske fortrolige i løpet av reisen. Ted forteller om det nye huset hans som er under bygging. Men nå har han oppdaget at kona hans, Miranda, har et forhold til bygglederen, Brad. Ted ender med å si at nå kunne han ønske å ta livet av den troløse Miranda. Lily støtter ham i dette og tilbyr å utføre drapet for ham. Lily er nemlig ingen novise når det gjelder å drepe menn. I tenårene kvittet hun seg med en innpåsliten fyr, en venn av de utagerende foreldrene hennes. Hun dyttet ham ned i en nedlagt brønn og bombarderte ham med store steiner. Andre gangen hun gjennomførte et drap, var mens hun var student i London. Hun blir klar over at kjæresten hjemme i USA drev et dobbeltspill. Mens han var på besøk hos henne i England, sørget hun for å forgifte den stakkars fyren som var allergiker. Set var så snedig gjort at til tross for at drapet skjedde hjemme hos henne, var det ingen som fattet mistanke. Etter dette har hun levd med mottoet: Det er greit med drap, så lenge ingen oppdager det.
Mens Lily sonderer terrenget, kommer fremstøtet fra motsatt hold. Miranda vil ikke lenger ha ektemannen, men alle pengene hans derimot vil hun beholde. Hun overtaler bygglederen Brad til å drepe Ted. Under dekke av å være innbruddstyv tar Brad seg inn i huset til Ted og skyter ham. Men han blir observert av en dame med god iaktakelsesevne. Hun kan senere identifisere ham ut fra et forografi. Drapet på Ted blir etterforsket av den iherdige politimannen Kimball. Han er i besittelse av en sterk intuisjon, og arbeidsmetoden hans går først og fremst ut på å snakke med de impliserte. Det spesielle ved Kimball er at han er en limrickskribent. Mye av det han opplever blir omsatt til limricks. Lily gjør deg kjent med Brad. Hun får han til å tro at Miranda vil drepe ham. Det ender med at det er Miranda selv som blir drept av brad med en skiftenøkkel. Etter dette gjenstår problemet Brad. Han er den neste Lily må kvitte seg med. Hun skjuler også dette liket i den gamle brønnen ved barndomshuset. Politimannen Kimball finner fram til Lily, uten å fatte mistanke til at det er hun som står bak. Litt merkelig er det, synes han, at hun bor i en liten by der Ted angivelig var, kort tid før han ble drept. Når alt kommer til alt er Lily en kvinne som fascinerer Kimball (både som mann og som politimann). Han tar til å forfølge henne, noe som Lily oppdager. Da hun tror de er alene på en øde kirkegård, stikker hun en kniv i ham Assistenten til Kimball ser det hele. Lily blir arrestert og Kimball får livreddende legehjelp. Nok en gang kommer Lily seg unna. Hun hevder hårdnakket at politimannen trakasserte og forfulgte henne til alle døgnets tider. En limrick skrevet av Kimball.blir funnet i lomma hans. Den er skrevet i et ganske så sexifisert ordelag og understøtter således Lilys forklaring. Hun blir frikjent, og alt ser lyst ut for henne. Men så dumper et brev fra faren hennes ned i postkassen. Helt en passant kan han fortelle at en millionær har kjøpt naboeiendommen med enga og brønnen. Her skal noe stort anlegges. Akkurat nå er buldozere kommet for å grave opp og endevende all jorda…..
Når jeg leser gjennom det jeg her har skrevet om innholdet i boka, virker det ganske så banalt. Men det var ikke slik jeg opplevde boka da jeg leste den. Var det fordi den var så høyt hevet over alt tilløp til moralisering at jeg ikke kunne dy meg for å heie på Lily? Og slutten slik den blir presentert, er utvilsomt en stor overraskelse.
