Bokelskere.no

Denne boka handler til dels om kulturkollisjoner, om forskjeller mellom nord og sør i Skandinavia, og også om forskjeller i tanker og handlingsmåter mellom barn og voksne og til dels også mellom samer og nordmenn/dansker. Men først og fremst handler det kanskje om å finne fram til sitt opphav, noe som i hvert fall her virker svært innfløkt.

I sentrum står jenta Risten. Hun er 7 år da handlinga starter. Hun er vokst opp i en liten bygd nord i Finnmark. Foreldrene er samekvinnen Rihtta og Knut som kommer fra Oslo. Også mormoren er der, og hennes fortellinger kommer til å feste seg dypt i barnesinnet. Disse handler mye om de truende underjordiske som det gjelder å passe seg for. Det eneste hjelpemidlet er å ha noe av sølv i nærheten av seg.

Denne samiske familien består av ganske outrerte, intense personer. Forholdet Rihtta – Knut går ikke så bra. Da Knut møter danske Grethe, flytter han snart med henne til Danmark. De lokker med seg Risten under påskudd om at det bare er en liten ferie de skal på. Men Rihtta fraskriver seg samtidig alt ansvar for jenta. Grethe, som er av et helt annet slag enn den intense Rihtta, insisterer på at Risten heretter skal kalle henne mor. Jenta kan derimot ikke helt t¨le den nye morens noe påtrengende nærhet.

Grethe arbeider med flyktninger. Noen av dem bor midlertidig i kjelleren hennes, deriblant en foreldreløs gutt fra Vietnam som antas å være på Ristens alder. De kommer til å kalle ham for Niels. Også Risten forandrer på navnet sitt. Hun kommer til å kalle seg Kirsten, som er lettere å uttale på dansk. De to barna kommer godt overens. Kirsten innvier Niels i fortellingene hun har med seg fra barndommen om de underjordiske. I strevet med å skaffe seg sølv til beskyttelse oppstår det misforståelser og konflikter mellom barn og voksne. Det går så vidt Niels må ut av huset. Han blir sendt til København der de andre landsmennene hans nå bor.

Det skal ta lang tid før Kirsten og Niels igjen møter hverandre. Da er Kirsten flyttet til den danske hovedstaden. Her studerer hun til arkitekt mens Niels driver en restaurant. Mange år senere er tiden kommet da Kirsten vil reise tilbake på ferie til Finnmark for å gjense sine slektninger der. Mormoren er for lengst død, og Rihtta har nå en svært svekket helse. Kort tid etter besøket dør Rihtta, og Kirsten reiser tilbake til begravelsen. Her (ved å gå igjennom sykehuspapirer) oppdager hun noe underlig som kommer til å snu opp ned på forestillingene om sin egen tilblivelse.

Enda en gang har jeg lest en glimrende roman av Maren Uthaug, denne må dere få med dere!

Boken er i hovedsak en tragedie, men skrevet på en humorisisk måte. Godt språk og levende karakterer. Uthaug klarer også å fram noen av kontrakstene mellom vår moderne kultur og samisk kultur og historie, uten at dette er et fremtredende element i boken.

Det et sånne øyeblikk da man oppdager en ny forfatter som gir en en leseopplevelse av de sjeldne at man skjønner hvorfor man leser så mye. Uthaug har jeg ikke lest før, men etter denne boka blir d garantert flere.

Sånn ble det. Maren Uthaug.
Ja, sånn ble det; jeg har fått meg en ny favorittforfatter.
Etter å først ha lest bok nummer to, "Der det finst fuglar", av denne danske multikunstneren, som ble født i Kautokeino, har masse slekt i Trøndelag, men som altså flytta til DK som 8-åring, bare måtte jeg gå rett på hennes første bok.
Ei knallgod bok. Ytre sett om ei halvt samisk jente som etter noen ytre omstendigheter blir flyttet sammen med sin far til DK for å komme seg i trygghet.
Herfra går boka inn i en morsom skrevet fase om søken etter identitet. Det å holde på den man har, og samtidig takle ytre press fra nye omgivelsener, og ikke minst utforskningstrang for å finne sin plass, behøver ikke å være så lekende lett
Maren skriver lekende, effektivt og lett. Hun legger stadig inn nye spenningsmomenter, samtidig som hun ruller ut en familiehistorie, med noen hopp i tid, frem og tilbake. Men ikke så ofte at man detter av - hoppene er oppklarende.
Boka er både morsom og alvorlig, og jeg synes Maren bruker gode virkemidler for å drive historien frem.

For ei nydelig bok!
Her ble jeg dratt inn i handlinga med en gang, ei handling skrevet med snert og humor, men også med mange slags undertoner, av samisk overtro, sorg og lengsel.
Naturbarnet Risten blir rykket opp fra livet sitt i Nord-Norge og omplantet som 7-åring på Sør-Jylland, sammen med sin norske far og nye danske mor, der Risten blir til Kirsten.
Oppveksten i Danmark er ikke lett for Kirsten, men hun finner stor og gjensidig trøst og glede sammen med sin eneste venn Niels, en foreldreløs gutt fra Vietnam.
Hun ser ikke sin samiske mor igjen før etter at hun er blitt voksen, bor i København, og selv har fått en liten sønn.
Så skal det vise seg at møtet med moren i Nord-Norge utvikler seg til å bli noe helt annet enn man skulle tro.
Å, for en herlig bok, tenkte jeg mange ganger underveis. Det eneste negative jeg har å si er at den godt kunne ha vart mye lenger og vært mye tykkere.
Maren Uthaug skriver som en gudinne.
Les den!

En fin liten bok dette, litt merkelig, litt trist, men veldig lesverdig.

Denne boka var så rar og fin på en gang, og nå, når jeg er ferdig med den, kjenner jeg at jeg virkelig savner den. Anbefales x 3!