Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Nok en forfatter er "haket av" på lista mi over uleste nobelprisvinnere. Asturias fikk prisen i 1967 "for his vivid literary achievement, deep-rooted in the national traits and traditions of Indian peoples of Latin America", som det går fram av nobelkomiteens begrunnelse.

Den grønne paven er, enkelt sagt, en oppskrift på hvordan man skaper en bananrepublikk: Man tar det man vil ha ved hjelp av skremsler, bestikkelser, undertrykkelse, vold og intriger. Forfatterens vrede skinner tydelig gjennom i skildringene av lokalbefolkningens maktesløshet og de mektiges totale mangel på respekt for folkets levevis og tradisjoner.

Asturias' skrivestil er litt springende - for meg ble det vanskelig å holde fokus på hvilke bipersoner som opptrådte i ulike sammenhenger. Dermed blir det ingen toppkarakter fra meg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Sigrid NygaardHeidiElisabeth SveeStig TMarit HåverstadVannflaskeMorten MüllerJan-Olav SelforsHarald KPer Åge SerigstadHeidi BBPär J ThorssonIngunnJSilje HvalstadIngeborg GDaffy EnglundKirsten LundTorill RevheimsomniferumEgil StangelandAvaDanielConnieRufsetufsaNinaFarfalleIreneleserBjørg RistvedtHilde Merete GjessingCecilie69Anette SBjørn SturødHilde H HelsethJarmo LarsenLisbeth Kingsrud KvistenTone SundlandAlice NordliMarianne  SkageBeathe SolbergGro-Anita Roen