Jeg må bekjenne at denne boka ble et problem for meg. Ikke fordi den var vanskelig eller direkte dårlig, men fordi den ikke klarte å viske ut de snart seksti år gamle bildene som fremdeles lever i hodet mitt: Den yndefulle Audrey Hepburn som stolprer rundt i regnet og leter etter katten sin. Og den trofaste George Peppard som omfavner både henne og katten, til smektende toner av Moon River.
Mens filmen var en komedie med mørke undertoner, er boka er en tragedie med muntre overtoner. I denne novellaen har Audrey Hepburn ingen plass. Jeg har lest meg til at Truman Capote var misfornøyd med filmversjonen, dels på grunn av den avvikende slutten, men også fordi han helst ville hatt Marilyn Monroe i hovedrollen.
De andre rollene i filmen husker jeg bare vagt, men det er jo litt morsomt at Holly Golightlys "venninne" i boka, Mag, annonserer sitt nylig inngåtte ekteskap under fullt navn: Miss Margaret Thatcher Fitzhue Wildwood! Capote skreiv denne novellaen i 1958, da "jernkvinnen" allerede var på full fart inn i parlamentet. Pussig sammentreff eller bevisst navnevalg? Capote har ikke framstilt Miss Wildwood særlig sympatisk.
Jeg får tenke meg gjennom handling og personbeskrivelse en gang til, men foreløpig synes jeg det er generøst av meg å gi terningkast fire. Og det skyldes verken forfatteren eller oversetteren, som begge har levert godt og flytende språk. Her må jeg kanskje heller skylde på regissøren Blake Edwards, som gav meg bilder jeg ikke får ut av hodet..
Holly Golightly er en omsvermet ung dame. Arbeidstiden er natten, og hun har ofte med en mann hjem. Like ofte glemmer hun nøkkelen til utgangsdøra, noe naboene lider under. Holly har ingen skrupler, og vekker dem til ublu tider for å bli låst inn. Samboeren hennes er en navnløs katt. Hun nekter å gi den navn før hun har slått seg til ro. Helst vil hun ha med sin elskede bror, Fred, men en dag går drømmen hennes i tusen knas.
En liten klassiker, men lurer på om filmen er bedre? (Har ikke sett den).
«Jeg blir ikke tent på en mann før han er toogførti. Denne dumme jenta som hele tiden sier at jeg burde til en hjernekrymper, hun påstår at jeg lider av farsbinding. Noe så inn i hampen merde. Jeg har ganske enkelt trenet meg opp til å like eldre menn, og det er det lureste jeg noen gang har gjort.» Frokost på Tiffany, s. 24
Nesten hver gang adapsjon av bøker til film diskuteres, er det uunngåelig at minst én av deltakerne i diskusjonen tidlig slår fast at filmen var bra, men at boka er bedre. Det spiller ikke en rolle om adapsjonene som diskuteres er de eksepsjonelt gode, som «Gudfaren» (1 og 2), «Psycho» og «Frihetens regn», eller de dårlige, som «Gulliver?s Travels» (2010-versjonen med Jack Black og Emiliy Blunt), «How Stella Got Her Groove Back» og «Hannibal».
Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her
Den navnløse jeg-personen av en forfatter bor i etasjen over Holly Golightly. Han registrerer at hun stort sett lever om nettene, og tæres av nysgjerrighet ang. hvem hun er. Stor er derfor hans forundring da hun en dag kommer krabbende opp en brannstige og hopper inn i hans leilighet, angivelig på flukt fra en overivrig beiler. Dette blir innledning til deres vennskap, som er rimelig forskrudd.
Holly er et sjarmerende troll av en kvinne. Hun vil ikke eies av noen, men alle vil gjerne ha en del av henne. Det følger nemlig mye liv og røre med Holly, som er sjarmerende naiv og beleven. Og mennene kan ikke unngå å bli betatt av henne, vakker som hun er. Etter hvert virker imidlertid livet hennes nokså tragisk der hun hele tiden er på jakt etter noe hun ikke vet hva er - kanskje en ro i tilværelsen som aldri synes å bli henne til del.
Mens jeg leste denne boka, som knapt kan kalles en roman fordi den er så tynn, ble jeg meget imponert over språket og de skarpe personskildringene. Flere ganger måtte jeg stoppe opp og dvele ved de fullkomne setningene. Og ikke få ganger kom latteren trillende pga. enkelte beskrivelser. Som en av anmelderne på baksiden av boka skriver: "Jeg ville ikke ha forandret to ord i Frokost på Tiffany". Jeg kunne ikke ha vært mer enig! Denne lille boka er rett og slett fullkommen!