Bokelskere.no

Eit krigens ansikt

Sierra Leone, 1993: 12 år gamle Ishmael går saman med venner til nabolandsbyen for å gjere det han likar best av alt: spele musikk. Samtidig har det vore eit væpna åtak på landsbyen og familien hans. Tilværet hans rasar saman. Frå å ha det rimeleg trygt, vert det no frykt, flukt og kamp for å skaffe mat.
Berre13 år gammal vert han med i regjeringshæren. Han får mat og han slepp å vere åleine. Etter kort tid må han gå med eit AK-47-gevær saman med andre soldatar - og han må lære seg å drepe! Han drep for å overleve, samtidig som han drep sine eigne kjensler etterkvart. Blod og død vert ein del av kvardagen! Kraftige doser med dop gjer tilværet lettare å bere.... Eit tilvære det er grufullt å lese om!

Tre år seinare er han så heldig at han blir plukka ut til å vere med på eit rehabiliteringsprogram. Han opplever det som vanskeleg, nesten umulig, men med dei gode menneska han møter får han etterkvart trua på "En bedre dag i morgen"
Boka er språkleg enkel, prega av munnleg forteljartradisjon.
Trass i det rystande innhaldet er også håpet tilstades!
Men, det er vondt å tenkje på at der finst mange som er i same håplause situasjon som Ishmael også i dag!
Ei bok som verkeleg gjer inntrykk!

Ismael Beah: «En bedre dag i morgen: en barnesoldat forteller

Forfatteren Ismael Beah er født i Sierra Leone i 1980, og vokser opp i landsbyen Mogbwembo. Mor og far har skilt lag, og skolegangen er avbrutt av økonomiske grunner. Men, Ismael, broren Junior og vennene elsker musikk, og ikke minst rap. Ismael har lest Shakespeare på skolen og siterer gjerne taler fra Cæsar eller Macbeth for de voksne når de møtes for å drøfte viktige spørsmål i landsbyen. Alle vet det er borgerkrig i landet, flyktninger passerer gjennom landsbyen, der livet går sin gang.

Når Ismael og vennene drar for å delta i et talentshow i en annen landsby møter de borgerkrigen og opprørssoldater. Livet blir uvirkelig med innslag av vold, drap og massakrer. En hverdag med flukt, sult, redsel og overlevelse i jungelen. Og også medmennesker som deler det lille de har med dem. Etter lang tid kommer de til en leir beskyttet av regjeringssoldater. Her kan de leve relativt beskyttet. Men opprørerne vinner fram, og selv barn må bli soldater i regjeringshæren. Alle vennene overlever ikke soldatlivet. Ismael klarer seg gjennom rus, og å skaffe mat og ammunisjon fordi «det å drepe blir like lett som å drikke vann.» Identiteten som dyktig og viktig soldat vedlikeholdes av trangen til å hevne den døde familien.

Etter tre år blir noen av de yngste soldatene tatt ut av FN for å rehabiliteres til et normalt liv. En vanskelig prosess for drapsmaskiner ruset på kokain, amfetamin og hasj blandet med hevnlyst og overlevelsesinstinkt. Men heldigvis; samvær med kloke voksne løfter skylden fra barnas skuldre. Ismael får en fosterfamilie, mulighet til å bli med i arbeidet for et bedre liv for barnesoldater, og et nytt liv i New York. Han viser at det er mulig å bli et menneske igjen etter å ha levd som umenneske der alle sloss mot alle. Siste del av boka er en kort oppsummering av Sierra Leones historie fra rundt 1200-tallet til 2007 da boka kom ut.

Språket er enkelt og preget av en fortellertradisjon der forfatteren skriver både direkte og konkret. Mie Hidle har oversatt fra den amerikanske originalen. Hun sier det var en teknisk og en menneskelig utfordring med arbeidet. Den tekniske var å holde språket like enkelt som originalen uten at Beah virket enkel. Den menneskelige å oppholde seg i en brutal verden mange timer om dagen.

Dette er en biografi som gjør vondt å lese. En verden det nesten ikke er mulig å tro på, og som blir med deg lenge etter at du har lest ferdig. Dessuten lærerikt om Sierra Leones dagligliv, kultur og historie. Heldigvis gir den håp om at også den som har sett og deltatt i grusomme handlinger kan leve et liv igjen.

En virkelig sterk historie!
Det er helt utrolig at dette skjer rundt om i verden hele tiden. Det er så annerledes alt jeg har vært i nærheten av så det er vanskelig i det hele tatt å klare å se det for seg selv om det er veldig godt fortalt.
Jeg likte ikke slutten på boka.
Ishmael kommer nok til å være med meg i tankene i lang lang tid fremover!

Dette er en sterk historie fortalt av en som selv var barnesoldat under borgerkrigen i Sierra Leone på 90-tallet. I tillegg til at forfatteren skriver en spennende - og autentisk - historie, er boka usedvanlig godt skrevet!