Besnærende! Dette var en bok som jeg ble sugd inn i. Miljøskildringer som rystet meg! Handlingen er lagt til et av Londons fattigstrøk. Her ligger bl.a. et bilverksted. Brian Pigeon er sjefen her. Blant arbeiderne sine har han flere illegale innvandrere. En av dem er den unge hmongkineseren Ang som forstår svært lite både av språket og skikkene i England. Det eneste er ordet ”immigrasjonskontoret” som skremmer ham sterkt.
Naboer til dette bilverkstedet er James og Anna Buck. James arbeider på bilverkstedet. De er foreldre til en 4 år gammel gutt, Daniel. Han forsvant sporløst noen måneder tidligere, en dag da faren hadde glemt å lukke inngangsdøra. Tiden etterpå har vært et helvete for foreldrene. Moren har likevel en klar følelse av at sønnen lever, men hvor? Folk oppfatter Anna som gal. Hver dag går hun ut av huset og legger seg ned på den sementerte plassen foran bilverkstedet. Her er det avtrykk etter Daniels små føtter – de siste merkene etter han den dagen han forsvant. Moren gnir og pusser iherdig på disse avtrykkene. Minst like påfallende er det at hun går rundt med en barnevogn, og oppi den ligger en dukke!
En sentral person i boka er politietterforskeren John Marvel. Han har lenge arbeidet med en sak som han ikke har klat å løse, men som han heller ikke har klart å slippe. Det gjelder en ung jente, Edie Evans, som forsvant et år tidligere på vei til skolen. Edie er en ganske spesiell jente. I tillegg til at hun er svært veltilpasset og pliktoppfyllende har hun en eksepsjonell lidenskap for verdensrommet og romfart. Nå forlanger sjefen til Marvel, inspektør Clyde, at han skal legge fra seg denne saken. I stedet gir han politietterforskeren i oppdrag å finne Mitzi, hunden til hans kone som også er forsvunnet. En dyp fornedrelse, føler Marvel. Likevel har han et håp om at hvis han klarer å finne hunden, vil det vanke en belønning i form av en forfremmelse. For Sandra Clyde, den eksentriske inspektørkona, er hunden særs viktig. I håp om å få den tilbake har hun begynt å frekventere en klarsynt person. Denne synske er Richard Latham, kjent fra TV, påstås det. Han holder møter i et forfallent kirkelokale og har som spesialitet ”å snakke med de døde”, i tillegg til at han er god til å skape kontakt mellom forsvunne hunder og deres eiere.
Som andre som oppsøker Latham, har Sandra Clyde gitt ham penger, dessuten har hun utlovd en stor dusør til den som kan gi henne hunden tilbake. Også Anna Buck har vært på møte hos Latham. Her har hun bl.a. møtt Sandra Clyde som har gitt henne et av bildene av hunden Mitzi som hun pleier å strø om seg. Men da Anna etter møtet henvender seg til Latham , kvier han seg for å hjelpe. Derimot gjør bildet av Mitzi noe med Anna. Hun ser for seg en hage med store blomster og føler seg uendelig tørst. I et håp om å kanskje hjelpe til med å finne Mitzi (og at det igjen kan gi spor til Daniel), begir Anna seg til politistasjonen og ber om å få snakke med Marvel. Mens hun venter, gjør hun store sirkler i luften med armene, noe som etter hvert går over i et anfall der hun gisper etter vann. Dette fører til stort virvar på politistasjonen. Enda underligere er Marvels reaksjon da han får se fotografiet som Anna har med seg. Bak Sandra og Mitzi ser han noe velkjent, nemlig Edie Evans og sykkelen hennes. Plutselig er alle de tre forsvinningssakene koplet sammen på et vis. Men straks etter gjelder det bare to for samme dag komme Mitzi til rette igjen. En gutt kommer for levere henne og innkassere dusøren.
Marvel slipper ikke saken med Mitzi så lett Litt etter har han løst den. Sjekken som gutten fikk, blir overlevert til kassadamen på Lathams stamsted. Det viser seg at hjemmet hennes er fullt av stjålne hunder som enten blir solgt videre eller gitt tilbake til dusørbetalende eiere. Dermed er svindelen rundt den ”synske” Latham avslørt. Fremdeles gjenstår de to forsvinningene av barna, Edie og Daniel. Men også her dukker det opp nye felles punkter. Edie har pleid å følge med på sykkel når moren avleverte lille broren hennes i barnehagen, og barnehagen ligger bare noen hus bortenfor hjemmet til familien Buck og bilverkstedet.
Mens Marvel fremdeles famler rundt for å finne en forklaring på sakene, får vi lesere historien om hvordan det gikk til da Edie forvant. Mens hun sykler utenfor barnehagen, dukker en ung kineser opp. Det er Ang fra bilverkstedet. Han overrekker henne en gave – en sykkelbjelle. Edie som ikke liker den, fjerner bjella og gjemmer den på rommet sitt. Noe senere våkner hum opp i et mørkt ukjent rom og husker ingenting. Men hun er ikke redd. I fantasien sin tror hun er om bord i et romskip på tur opp i verdensrommet. For Edie er dette en ønskesituasjon. Hun får besøk av en merkelig skikkelse som må være et romvesen. Han gir henne mat og drikke og utstyrer henne med fargestifter.Edie tegner en hage på betongveggene som omgir henne – en hage med blomster som likner dem hun ser utenfor rommet sitt hjemme. Den som har kidnappet Edie er hmongkineseren Ang. Han vil ha henne som kone og følger bare skikkene han kjenner fra sitt eget hjemland, bl.a. kidnappe sin tilkommende og holde henne fanget i noen døgn. Så steller han så godt han kan i stand til bryllup med kake han har spinket og spart til og med en ekteskapshatt han har laget av ståltråder og som i følge skikkene skal plasseres på brudens hode. Edie som naturligvis ikke skjønner noen ting, blir livredd av opptrinnet. Hun setter seg kraftig til motverge. Ang selv blir ikke mindre redd. Han forsvinner for aldri å komme tilbake mer. Edie sitter igjen bak en gjenboltret dør. Snart er det slutt på vannforsyningen, og jenta går grusomme timer og døgn i møte der hun tørkes mer og mer inn og til slutt dør.
Marvel på sin side finner stadig flere ting som vanskelig kan forklares på rasjonelt vis. Anna har tegnet en hage hun har sett for seg under anfallene sine. Da Marvel på nytt oppsøker foreldrene til Edie, ser han den samme hagen med de samme blomstene utenfor Edies rom. Anna har nevn en sykkelbjelle, og Marvel finner også den på angitt sted. Også andre ting er uforklarlige. Fotografiet der Edie står med sykkelen i bakgrunnen, viser en tilstelning som fant sted flere måneder etter at hun forsvant. På det tidspunktet sto sykkelen hennes urørt i politikjelleren. Enda mer uforklarlig blir det når Edie ikke er med på negativet til det samme bildet, heller ikke på noen av de andre kopiene, bare på det eksemplaret som Anna har hatt i sin varetekt. Under sine anfall har Anna tegnet store blå sirkler på veggene hjemme. Så har hun vasket det vekk. Hva kan det bety?
Flere ganger i løpet av boka har leseren fått høre at Edie er død. Det er først og fremst Latham som har hevdet det. Leseren har også fått fortellingen om en mann som bærer et lite lik bort. Hvem er denne mannen? Er det Ang eller Latham?
Selv om leseren for lengst har mistet troen på at Marvel skal finne jenta i live, har tanken ennå ikke sluppet Marvel som undrer seg mer og mer over det Anna opplever. Det kulminerer da Marvel spør henne om hvordan Edie døde. Kvinnen får et nytt anfall. Med sprukne lepper tigger hun om mer og mer vann mens hun klorer oppetter veggene, som om hun vil trenge gjennom dem. Men kan noe av dette hjelpe til å finne ut hva som har skjedd med Daniel? Anna har tidlig laget en merkelig tegning som ingen hittil har forstått. Det er James Buck som ser løsningen. Det forestiller eksosanlegget på en bestemt bil (noe som Anna aldri kan ha sett).
Politiets ankomst til bilverkstedet starter så ille som mulig. Utenfor står Ang som vettskremt styrter av sted. Politimennene som vil stanse ham, opplever bare å se hvordan han kaster seg utfor en skråing og spiddes tvers i gjennom mot et kunstferdig utsmykket rekkverk. En vanvittig scene gjenstår. En betongbil er kommet til bilverkstedet. En gammel smøregrav er i ferd med å bli fylt med sement. En desperat Anna kommer springende til og vil stanse fylling. Plutselig er også James der og forstår hva hun vil. Nede i graven er det en dør som fører til et rom innenfor, et lite verktøyrom. James hopper ned i graven, vasser i den gloheite betongen og med uante krefter lykkes det ham til slutt å få tvunget opp døra. Og der, tilsynelatende helt uskadd, sitter lille Daniel og strekker ut armene mot ham. Det var Ang som hadde tatt Daniel. Også den dagen hadde sementbilen vært der. Den lille gutten hadde laget merker i betongen, og Ang var livredd for å få skylden for dette som for alt annet. Derfor hadde han stengt gutten inne, og derfor hadde han for å skjule alt fått betongbilen til å komme på nytt.
Selv om det meste av handlingen her har en rasjonell forklaring, er det fremdeles elementer av overnaturlig art. Edies endelige skjebne forblir ubesvart. (Hvor ble det av henne?) For ikke å snakke om de mange utslagene av Annas klarsyn. At dette henger igjen som noe mystisk, er etter min mening med på å understreke den nifse stemningen som råder i boka.
