Viser 1 til 1 av 1 omtaler

“Gud hjelpe barnet” bruker flere stemmer og synspunkter for å vise samspillet mellom oppdragelse og voksenliv. Det er vanskelig å være et barn, svart eller hvit. Barna har ikke mye valg, og når skjebne tildeler dem upassende foreldre eller en ellers traumatisk barndom, får dette store konsekvenser både for dem selv og deres barn. Svarte barn er mye mer påvirket av fortiden, og opplever fortsatt diskriminasjon og latterliggjøring, men ulykke diskriminerer ikke.

Toni Morrison makter å si mye om samfunnet, mennesker og kjærlighet gjennom denne vakre romanen. Når en skriver om det som ligger i bunn for oss som mennesker slik som hun gjør, er det nesten garantert at kunstverket kommer til å overleve forfatteren og vare. Det finnes kanskje ikke noe mer menneskelig enn kjærlighet og dens fravær.

“Hva slags kjærlighet er det som krever en engel og intet mindre enn
en engel for å vare?” (side 184)

Jeg har ikke lyst til å røpe noe fra handlingen her, så hvis du har lyst til å lese en mer omfattende omtale/essay, kan du gjøre det på min blogg Katt og Bok.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

LailaElla_BPiippokattaCarine OlsrødVibekeKirsten LundAkima MontgomeryHarald KHanne Kvernmo RyerubbelHilde Merete GjessingAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseJarmo LarsenTine SundalTor Arne DahlTor-Arne JensenTone NorenbergReadninggirl30Trude JensenIngeborg GAnne-Stine Ruud HusevågVigdis VoldAliceInsaneBjørg  FrøysaaEgil StangelandKjetilsveinLisbeth Marie UvaagMorten MüllerVannflaskeBenedikteKarin  JensenAnn ChristinbandiniAnneWangEli HagelundSol SkipnesgretemorStine Sevilhaug