Bokelskere.no

Denne boka kan ikke beskrives som noe annet enn et fantastisk skråblikk på sitt eget land fullt av kjærlighet og humor. Jeg ser at flere mener at man kanskje må være islandsk for å skjønne den, men det er jeg ikke helt enig i. Man må nok ha en viss form for humor, og gjerne være interessert i Island. Boka er en fantastisk innføring i en liten bit lokalhistorie om Island, men mest om Tangavik. Det er fin flyt over språket som gjør boka herlig lettlest. Jeg fniste høyt nesten fra første side og elsker den islandske selvironien som er en rød tråd gjennom handlingen.

Må man være islending for å forstå denne boka? Er "min kopp te" et uttrykk som brukes på Island? Jeg har vært tapper og lest boka fra perm til perm, men det som står igjen er fyll, sex og forbrytelser, men ingen drap. Vet ikke helt hva jeg skal mene.