Bokelskere.no

Marit Reiersgård "Paradisbakken"

Det er nesten 25 år siden Camilla Carlsen ble funnet drept. Saken ble aldri oppklart. Nå gjør Drammens-politiet en ny gjennomgang i håp om at de med nye metoder skal finne en løsning på saken. Camillas beste venninner har alle vært inne til avhør igjen. Nå møtes de på et utested for å diskutere opplevelsen og minnene fra den gang.
Da en av venninnene forlater baren for å ta en røyk, kommer hun ikke tilbake igjen. Morgenen etter blir May funnet drept i et utstillingsvindu. Måten liket er plassert på, forteller at drapspersonen vil sende en beskjed. Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen må forfølge både fortidens spøkelser og nåtidens ferskere spor.

Dette er bok nr. tre 3 om politietterforskeren Verner Jakobsen og Bitte Røed. Med denne boka viser Marit at hun har tatt steget opp blant de beste krimforfatterne i Norge. Her leverer hun ei bok med spenning fra første til siste side. Når Tor har løsningen, så er du like langt. Boka er har et lett språk og er lettleselig. Det er en pageturner av en bok med et utspekulert plott som du neppe klarer å legge den fra deg før den er utlest. Marit klarer å gjøre personene i boka både hverdagslige og menneskelige.
Jeg vil likevel advare deg mot å høre den som lydbok, for oppleseren passet dårlig til å lese krim. Jeg endte opp med å lese boken i stedet for å lytte til den. Boka anbefales på det sterkeste videre, og jeg sfrem til flere bøker om Verner og Bitte, for jeg er fan av Marit sine bøker.
Jeg triller terningen to ganger her:
Karakter lydbok 2
Karakter bok 5+

Denne fenget meg fra første side. Ofte synes jeg krimromaner har flate karakterer, men jeg klarer likevel å bli revet med. Når en krim da har gode og tydelige karakterer, slik som denne, og du virkelig bryr deg om hvordan det går med dem, ja da klarer du ikke å legge den fra deg.
I tillegg har Reiersgård gode setninger og fine bilder. Flere krimelskere burde plukke opp en bok av denne forfatteren.

En grei krimbok, men ikke den beste av Reiersgård. Mye handling, men lite spenning er min oppsummering, ble litt kjedelig mot slutten.

Dette er en bok full av overraskende hendelser. Boka er lettlest. Handlingen er svært oversiktlig selv om den pendler mellom to forskjellige tidsplan. Sannsynlighetsgraden i noe av det som skjer, kan sikkert diskuteres, men boka er fortalt på en så engasjerende og livfull måte at den er en fryd å lese.
Handlinga starter tilbake i 1989. Da blir liket av en ung kvinne funnet inne i et skogholt i nærheten av en vei kalt Paradisbakken i Lier. Liket er dandert slik at det mest likner en utstillingsdukke. Kvinnen er den atten år gamle Camilla Carlsen. Det blir slått fast at hun samme ettermiddag hadde tatt farvel med venninnene sine (May, Ewa og Anette). Etter det var hun blitt observert snakkende med en gutt, Denis Hegdal. Samme dag forsvant også denne gutten. Spor etter ham førte fram til den dype Holsfjorden. En robåt ble funnet drivende ute på fjorden, samt klær som tilhørte både Denis og Camilla. Liket etter Denis ble aldri funnet. Det var nå nærliggende å tro at Denis først hadde tatt livet av Camilla og så tatt sitt eget liv ute på fjorden.
Handlingen gjør et hopp fram til 2014. Det er like før foreldelsesfristen for denne saken løper ut. Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen gjør et siste forsøk på å løse den. Ordentlig fart i sakene blir det ikke før et nytt drap skjer. Denne gangen blir en død kvinne funnet dandert i butikkvinduet til Dahlias Design. Kvinnen heter May og var en av venninnene til Camilla. Kan dette ha sammenheng med saken fra 1989? Drapet på May må ha skjedd da hun var på vei hjem fra et utested der hun og tre venninner hadde vært sammen. To av dem (Ewa og Anette) hadde holdt sammen fra ungdomstiden, og så hadde en ny kommet til, Dahlia, som var kommet tilbake til hjembyen Drammen etter å ha tilbrakt mange år i England. Politiet tar for seg de ulike personene med tilknytning til saken samt familiene deres.
Ruben er en person som tidlig vekker mistanke. Han er lillebroren til den forsvunne Denis. Han er en slags kunstner og lager bl.a. smykker som Dahlia selger i butikken sin. Det viser seg at han var inne i butikken den angivelige kvelden. Han påstår at det var for å ta bilder til et slags fotoprosjekt og at han ikke så noe til May. Politiet beslaglegger datamaskinen hans og finner der nakenbilder, som han har forsøkt å slette, men ikke noe som knytter ham til drapet. Da politiet dukker opp hos Rubens foreldre, støter de også på Dahlia. Hun kommer regelmessig for å rydde og vaske hos de gamle. Hvorfor all denne omsorgen? Spør politiet seg. Dahlia er gift med Cato Marie. Han skal også opprinnelig være fra Drammen. Her er det noe som ikke stemmer, konkluderer politiet. De får mannen inn til avhør, og ganske riktig han har byttet identitet. Han rømte i sin tid fra en småkriminell løpebane, kom til Frankrike og sluttet seg til Fremmedlegionen. Etterpå kom han over til England der han møtte Dahlia. Men større overraskelser venter, og de knytter seg til Dahlia. Hun har gjennomgått et kjønnsskifte, noe så hemmelig at ikke engang ektemannen visste om det. I sitt tidligere liv var nemlig Dahlia gutten Denis som slett ikke var druknet, men isteden hadde rømt til England. Til tross for alle overraskelsen finner ikke politiet her noen direkte tilknytningspunkter til drapene.
May etterlot seg en ti år gammel datter, Mina. Da moren er død og ingen vet hvem som er faren, blir det barnevernet som tar seg av jenta. Mays gamle venninne Ewa har invitert Mina på besøk. Da jenta kommer, er det bare ektemannen Trond som er hjemme for å ta imot henne. Det er en varm dag, og mens de venter på Ewa, foreslår Trond en badetur. Underveis nevner jenta at hun har en far. Trond misforstår og tror at moren har fortalt hvem dette er. Han får panikk, for det er nemlig Trond selv som er Minas hemmelige far, men dette må for all del ikke Ewa få vite. Sannheten er at May før sin død sørget for å skaffe til veie en farskapsattest. Nå kunne hun presse Trond for penger for 10 års manglende barnebidrag. Kvelden før hun ble drept hadde hun avtalt med Trond å møte henne i butikken. Det viser seg at det også var Trond som sto bak det 25 år gamle drapet på Camilla. Jenta hadde ertet den sårbare gutten som hun kalte for homo.
En av bokas mest dramatiske hendelser utspiller seg da Trond på badeturen misforstår Mina. Panikken får ham til å dra jenta lengre og lengre ut i vannet som etter hvert går over hodet på henne. At politiet kommer til i siste sekund, forhindrer at han blir skyld i et tredje drap.
Det er mye dramatikk i boka. Også inne i de to fremste politietterforskerne ligger kimen til dramatikk Verner Jacobsen er i ferd ned å gå trett av ekteskapet med sin forfatterkone. Han leter etter en utvei til å bryte opp. Men så forteller hun ham Han leter etter en utvei til å bryte opp. Men så forteller hun ham at hun venter barn. I all anstendighetens navn kan han vel ikke svikte henne nå. Men så er det partneren Bitte som får blodet til å bruse i ham. Her er det stoff nok til flere bøker

Reiersgårds hovedkarakter er Politietterforsker Verner Jacobsen. Han lever i et vanskelig ekteskap og er forelsket i partneren sin på jobb. Han har langt hår og strikker når han trenger å slappe av eller tenke. Jeg ser ham som en myk man, og en intelligent mann, som løser sakene han står overfor.

Her er min omtale av "Paradisbakken" (ekstern lenke)

I 1989 blir en ung jente funnet drept i Paradisbakken. Gjerningsmannen blir aldri tatt.
25 år etter vil jentas foreldre gjenoppta saken før foreldelsesfristen går ut.
Så blir en av jentas tidligere venninner funnet drept i et utstillingsvindu.
Kan de to sakene ha en sammenheng?

Dette er tredje bok om politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen, og jeg følger dem gjerne i en ny sak. Bra krim!

Spennende tredjebok i serie.

Her er min omtale av Paradisbakken (ekstern lenke) https://mineboker.wordpress.com/2016/02/17/paradisbakken-av-marit-reiersgard/

Utdrag av omtale på bloggen min:
"Utallige fortellerstemmer gir oss stadig nye vinkler. Stadig legges ut små hint, slik at man blir dradd hit og dit i forhold til hvem som er den skyldige. Og det er finurlig og kløktig konstruert det hele.
Men likevel, det griper ikke helt tak i meg. Det har noe med stemningen i boka å gjøre, den føles for konstruert, nesten litt for "flinkt", slik at jeg ikke tror helt på historien. Men bevares, den er spennende så det holder."
Hele omtalen finner du her. Og mange flere bøker på bloggen min Bjørnebok.