Bokelskere.no

Enda en spennende bok! Nesbø er ekstremt god på å skildre miljø og stemning, og jeg har ingen problem med å leve meg helt inn i historien.

Harry Hole nr 5

Jeg driver og bygger meg opp en krim litterær orgasme ved å lese alle Harry Hole bøkene om igjen før jeg leser den nyeste. Og for et fantastisk gjensyn det er! Jeg hadde helt glemt hvor gjennomført bra og spennende Marekors er. Det er i denne boken Jo Nesbø virkelig planter den skrinne ræva si på tronen som Norges ubestridte krimkonge. Over et par bøker har Nesbø greid å få leserne til å tørste etter hevn, han har på mesterlig vis fått oss til å nesten skrike av frustrasjon når en viss politimann ser ut til å være untouchable. Og vi slipper et unisont skjelvende sukk når vi endelig opplever en slags rettferdighet.

Denne boka er overvurdert. Jeg ble litt skuffa, for jeg liker Hole-bøkene og det var en unnlatelsessynd at jeg ikke hadde lest denne. Jeg syns ikke den var så bra som alle skal ha det til, dessverre. Enten har Nesbø blitt bedre siden den gang eller så er boka dårligere enn folk husker. Grei skuring, ga den en firer. Tippa hvem morderen var lenge før slutt, men kudos for at boka fikk meg til å tvile underveis pga. gode villspor.

Dette er den tredje Harry Hole-boka eg les (i uryddig rekkefølge), og den beste så langt. Harry er som vanleg på fylla, og må ta seg saman for å fakke ein seriemordar samt å avsløre ein korrupt (i mangel av betre ord) kollega, og som bonus også få privatlivet inn på eit betre spor igjen. Ein røper vel ikkje for mykje om ein nevner at ein god del av dette gjeng i orden mot slutten av boka.

Miljøskildringane er etter mitt syn den sterkaste sida ved boka. Nesbø er drivande god til å ta med lesaren inn i forteljinga, omgjevnadar og stemingar er skildra på ein overtydande og til tider poetisk måte. Personkarakteristikkane er også treffande. Når plottet i tillegg er ganske bra og der er passe dosar med humor i boka, spesielt i enkelte av replikkvekslingane, så er det meste av ingrediensane for ei god og underhaldande krimbok på plass.

Det slo meg at Marekors kom ut nokre månadar etter Da Vinci-koden, og eg spekulerte så smått på om isletta av symboltolking og kodeknekking er inspirert av Da Vinci-koden, eventuelt at begge bøkene gjenspeiler ein trend i samtida til å trekke inn slike element i krim- og spenningsforteljingar. Men som nevnt, dette er berre lause spekulasjonar frå mi side.

Den delen av boka som fell minst i smak hjå meg er oppklaringa av mysteriet, kanskje først og fremst måten det blir oppklara på. Eg meiner på generelt grunnlag at Nesbø av og til gjeng for langt i å la skurkane fortelje om brotsverka sine, motiva for handlingane blir overforklarte og kanskje til og med litt banale. Men eg vil ikkje gå så langt som å seie at avslutninga er dårlig, for det er den ikkje. Og medan eg eg vingla mellom terningkast 4 og 5 for boka så kom eg til å tenke på at talet 5 er sentralt i forteljinga, så då var det ikkje meir å spekulere på.

Denne synes jeg var et steg opp igjen fra Sorgenfri. Veldig spennende og en fiffig løsning på mordgåten. Første kapittel er fantastisk og nesten verdt boken alene. Til tider kan jakten på morderen bli litt vel langdryg og det trekker ned fra en sekser.

Bøkene om Harry Hole, blir bedre å bedre etter hver bok jeg leser. Gleder meg til neste; Frelseren :-)