Velskrevet roman om et langt ekteskap. Forfatteren har gjort den interessante vrien å fortelle mannens (Laurence «Lotto» Satterwhite) versjon i romanens første del – Fates – mens andre del – Furies – tar for seg konas (Mathilde), historie. Ikke overraskende skiller de to versjonene seg sterkt fra hverandre, så sterkt at det er vanskelig å forstå at det er snakk om det samme samlivet. Handlingen spenner over mange viktige og eksistensielle temaer innenfor rammen av dette ekteskapet.
Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen slet med å holde interessen for boka oppe, og etter min mening er Mathildes del den langt mest interessante. Dels fordi mye av det som virker uklart i første del her får sin forklaring, men også fordi hennes historie etter mitt syn er mye mer brokete og interessant.
Til tross for at forfatteren skriver særdeles godt, lot meg dessverre ikke rive helt med av historien om Laurence og Mathilde. Groff har tidligere fått utgitt to romaner (The Monsters of Templeton, 2008 og Arcadia, 2011, samt en novellesamling (Delicate Edible Birds, 2009), og jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese mer av henne etter hvert.
Fates and Furies er blant de fem finalistene til National Book Award 2015, og vinneren blir offentliggjort 18. november, altså om en drøy uke.
Lander på en firer på terningen for denne.