Viser 1 til 1 av 1 omtaler

For en utrolig ujevn bok. Først ca 25 sider hvor Ambjørnsen filosoferer uforståelig over sin egen og andres tilværelse. Så løfter boken seg med mer filosofering sammen med en prest i Amsterdam før den løfter seg voldsomt gjennom filosofering over maktovergrep i psykiatrien. Til slutt blir den helt suveren gjennom Ambjørnsens beskrivelse av sin egen depresjon og eget sammenbrudd. Her er det bare å kjempe seg gjennom starten. Boken begynner på terningkast 1 og ender på 6.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Astrid Terese Bjorland SkjeggerudHarald KEvaRisRosOgKlagingJane Foss HaugenAnne-Stine Ruud HusevågBård StøreBjørn SturødAlexandra Maria Gressum-KemppiKaramasov11Vigdis VoldKareteRonnyTanteMamieYvonne JohannesenNora FjelliDemeterAneEllen E. MartolIngeborg GPiippokattaEivind  VaksvikAvaMonica CarlsenElisabeth SveeBeathe SolbergMarit HåverstadTonesen81Hilde H HelsethKirsten LundGro-Anita RoenReidun SvensliAkima MontgomeryKjell F TislevollFarfalleSynnøve H HoelIngvild SJulie StensethBerit RBerty