Denne boken har en merkelig begynnelse. Det virker som at den begynner med slutten, og slike historier er ikke helt etter min smak. Heldigvis misforstod jeg det og historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge (til en viss grad). Jeg elsker grøsser historier som utspiller seg i gamle hus. Det er en virkelig klassiker. Det jeg ikke kan forstå er at menneskene som blir utsatt for slike hus ikke gir opp og flytter ut "før det er for sent". Det er vel også litt av det som gjør det mer realistisk, vi mennesker er håpløst håpefulle og til og med romantiske. "Tenk så fint dette huset vil bli når vi får pusset det opp..." Det er ikke noe galt med å drømme, men drømmer blir ofte til mareritt om man ikke klarer å se at å fikse det f¤%## huset er en umulig oppgave. Grunnen til at jeg likte godt denne boken er for at den har en god flyt fra litt ekkel til skummel og til slutt en liten tvist som jeg ikke så komme. Er det denne boken du skal lese denne Allehelgensaften?